VG fikk fredsprisvinner Navi Pillay på telefon. Mye av det hun sier, står uten motsvar.
Det er mye å ta av.
La oss begynne med feilene.
VG oppgir at Pillay var FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2008 til 2014. Noen avsnitt lenger ned kjenner hun Norge fra tiden som høykommissær «ved begynnelsen av 2000-tallet». Begge deler står i samme artikkel.
Hun omtales som dommer ved Den internasjonale domstolen, ICJ. Det stemmer, men bare som ad hoc-dommer i én sak. Gambia oppnevnte henne i saken mot Myanmar. En fast plass blant domstolens femten dommere er det ikke.
Så skal hun ta prisen med seg inn i «mitt videre arbeid i ICC». VGs egen faktaboks sier at hun sluttet der i 2008.
Hun mener også at en film blir viktig for «etterforskningen til ICJ i Gaza». ICJ er en domstol som avgjør saker mellom stater. Den etterforsker ikke slik ICC gjør. Ingen stopper henne.
Så Trump.
VG skriver at han ikke har lagt frem dokumentasjon for at han har avsluttet åtte kriger. Hvor mange kriger det er snakk om, kan diskuteres. Men avtalene finnes.
Våpenhvilen i Gaza bygger på Trumps 20-punktsplan. Hamas løslot de 20 gislene som var i live, og Trump talte i Knesset 13. oktober 2025. Armenia og Aserbajdsjan undertegnet en felleserklæring for fred i Det hvite hus 8. august 2025. Kongo og Rwanda undertegnet fredsavtale i Washington 4. desember 2025.
VG nevner ingen av avtalene.
Sanksjonene mot ICC kom timer etter at prisen ble kunngjort. Rekkefølgen kan få det til å se ut som en reaksjon på prisen. Amerikanske tjenestemenn sier at tidspunktet var tilfeldig, og at sanksjonene har vært under arbeid i flere måneder, ifølge ITV. USA hadde dessuten sanksjonert ICC-dommere og påtalejurister før, etter at domstolen utstedte arrestordre mot Netanyahu og Gallant. Dette får ikke VG-leseren vite.
Så kommer saken VG hopper bukk over.
Netanyahu kaller Pillay fordomsfull overfor jøder. VG gjengir det i én linje, ifølge AFP. Statsministerens kontor skrev på X at hun har bygget karrieren på å spre blodsanklager mot den jødiske staten. Pillay får svare at kritikken er «sårende». Så går intervjuet videre.
Saken sier ikke hva anklagen om fordommer mot jøder bygger på. Her er noe av det.
I juli 2022 sa kommisjonsmedlem Miloon Kothari i en podkast at sosiale medier i stor grad kontrolleres av den jødiske lobbyen eller bestemte organisasjoner. Flere land fordømte uttalelsen, blant dem USA. Pillay, som ledet kommisjonen, skrev i et brev 28. juli at han var feilsitert. Uken etter ba Kothari selv om unnskyldning. Han skrev at det var helt feil å si det.
I februar 2022 sa Israel at landet ikke ville samarbeide med kommisjonen. Israels ambassadør i Genève skrev til Pillay at hun går inn for boikottkampanjen BDS mot Israel. Brevet kalte også sammenligningen av Israel med apartheid-Sør-Afrika en skammelig bakvaskelse. Dette er Israels begrunnelse, og VG nevner den ikke.
I stedet lar VG Pillay si at hun ventet kritikk fra institusjoner som kjenner internasjonal rett, men at den ikke kom. Kritikken kom. Israel avviste rapporten som forvrengt og falsk og krevde at kommisjonen ble oppløst, ifølge JusticeInfo. VG skriver selv at Israels utenriksdepartement gikk hardt ut.
Hun sier også at prosessen «minnet om en rettssak». Kommisjonen er ikke en domstol. Og i en rettssak møter begge sider. Israel nektet å samarbeide med kommisjonen allerede i 2022.
Kortversjonen på fire punkter nevner ikke Israel med et ord.
Så Nobelkomiteen.
Pillay sier at komiteen er uavhengig. Komiteen på fem velges av Stortinget, og sammensetningen følger partienes styrke. Ap pekte ut Gry Larsen som nytt medlem i 2023.
Komiteen har dessuten vært her før. I 1994 gikk Kåre Kristiansen av fra komiteen i protest mot at Yasir Arafat skulle få prisen. Kristiansen var medlem av KrF. Han mente at han ikke med god samvittighet kunne gi Nobelprisen til en mann med terrorhandlinger på sitt rulleblad.
Og i januar sa komiteens egen sekretær, Kristian Berg Harpviken, til Reuters at fjorårets vinner sannsynligvis ble røpet av digital spionasje. Det ble satset store beløp på María Corina Machado timer før kunngjøringen. Komiteen sa at den ikke har klart å fastslå hva som skjedde.
Prisen deles ut 10. desember i Oslo rådhus. Da kan noen stille spørsmålene VG glemte.
