Flere menneskerettighetsaktivister anklager Navi Pillay, vinneren av Nobels fredspris for 2026 og tidligere høykommissær for menneskerettigheter i FN, for å ha brukt sin stilling i verdensorganisasjonen til å hjelpe Kina med å forfølge uigurer.
Dolkun Isa, president for Uyghur Center for Democracy & Human Rights og tidligere president for World Uyghur Congress, er blant dem som nå står frem.
USAs tidligere FN-ambassadør i Genève, Andrew Bremberg (t.v.), møter uigur-aktivisten Dolkun Isa i februar 2020. Foto: Wikipedia.
I en offentlig uttalelse denne helgen avslørte han at Pillay hadde delt opplysninger om ham med kinesiske myndigheter. Dette kan ha satt både ham og familien hans i fare, skriver Breitbart News.
World Uyghur Congress bekrefter Isas uttalelser i en pressemelding.
Skjermbilde: World Uyghur Congress.
Den ikke-statlige organisasjonen U.N. Watch har også fremsatt anklager om at Pillay brukte sin stilling i FN til å identifisere uiguriske aktivister og dele opplysninger med Kina som kunne gjøre det lettere for det kommunistiske regimet å forfølge dem.
Nobelkomiteens stikk til USA
Det vekker oppsikt at Nobelkomiteen valgte Pillay som mottaker av fredsprisen for 2026 for å hedre hennes «engasjement for universelle rettsprinsipper og hennes sterke moralske kompass».
Pillay begynte sin karriere som dommer i Sør-Afrika. Senere arbeidet hun i FN, ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og nå ved Den internasjonale domstolen (ICJ).
Nobelkomiteen understreket at prisen skulle «minne verden om at rettsstaten, både nasjonalt og internasjonalt, ligger til grunn for systemet vi har etablert for å sikre fred og løse konflikter uten bruk av vold».
Ifølge Breitbart News var dette et tilsynelatende stikk til USA, som nylig innførte sanksjoner mot ICC på grunn av domstolens uforholdsmessige forsøk på å rettsforfølge israelske politikere etter Hamas-massakren 7. oktober 2023.
Mye av kritikken mot Pillay har dreid seg om hennes mangeårige anti-israelske aktivisme. Men nå reagerer også personer som kjenner til Kinas pågående folkemord på uigurer og andre tyrkiske folkegrupper i det okkuperte Øst-Turkestan.
Fredsprisen fritar ingen fra ansvar
De fordømmer det de beskriver som Pillays angivelige støtte til kommunistpartiets folkemordspolitikk, blant annet ved at hun skal ha bidratt til undertrykkelse av kinesiske dissidenter og aktivister også utenfor Kinas grenser.
Dolcun Isa sa i en offentlig uttalelse denne helgen at FN la alvorlige hindringer i veien for akkreditering og tilgang for ham og World Uyghur Congress mens Pillay ledet FNs menneskerettighetskontor.
Han skrev at han senere fikk vite at kontoret hun ledet, hadde delt opplysninger med kinesiske myndigheter om hans deltakelse og deltakelsen til andre menneskerettighetsforkjempere, uten deres samtykke.
– For meg var dette et dyptgående tillitsbrudd fra en institusjon som skulle ha beskyttet oss. Ansvaret for denne praksisen krever fortsatt en fullstendig og åpen redegjørelse, skrev han.
Pillays øvrige meritter kan ikke viske ut at hun under sin ledelse ikke klarte å beskytte deres rettigheter og sikkerhet, sa han.
– Jeg har heller ikke sett at hun har vist den sterke og utvetydige solidariteten jeg forventet i møte med folkemordet på uigurene. En Nobels fredspris fritar ingen fra å stå til ansvar, konkluderte Isa.
Isa krever svar: Hvorfor ble opplysninger om menneskerettighetsforkjempere delt med Kina? Hvem godkjente det? Og hvorfor sviktet de som hadde fått ansvaret for å beskytte dem?
Varsler i FN fikk sparken
Isa fikk støtte fra Emma Reilly, en varsler fra FN, som reagerte på nyheten om at Pillay hadde fått fredsprisen. Også hun minnet om anklagene om at Pillay brukte sin stilling i FN til å bidra til forfølgelsen av uigurer.
Reilly ga et intervju til GB News i 2022, der han fortalte om hvordan hun ble sparket fordi hun hadde uttalt seg om FNs informasjonsutveksling med Kina.
Reilly skal ha anklaget Pillay for å være medskyldig i folkemordet på uigurene. Hun trakk også frem andre handlinger fra Pillays side som etter hennes syn viste solidaritet med det kommunistiske Kina.
Et eksempel er at Pillay unnlot å delta på Nobelseremonien til ære for fredsprisvinneren Liu Xiaobo i 2010. Liu var en antikommunistisk politisk fange som døde i kinesisk fangenskap.
Reilly sa at Navi Pillay hadde hatt tilsyn med oversendelsen av navnene på mer enn 50 dissidenter til Kina. Familiemedlemmer av dissidentene vitnet i retten.
– De vitnet under ed om at familiemedlemmene deres var blitt utsatt for trusler, vilkårlig frihetsberøvelse, tortur, forsvinninger og til og med drap i konsentrasjonsleirer. Dette er en fullstendig skandale når man snakker om ‘fred’.
Hamas feirer Nobelprisen
Hillel Neuer, internasjonal menneskerettighetsadvokat og administrerende direktør i U.N. Watch, kom med en uttalelse etter avsløringene om Pillay.
Han oppfordret Nobelkomiteen til å forklare hvordan den kunne hedre Pillay til tross for anklagene om at hun skal ha støttet Beijing på denne måten, skriver Breitbart videre.
– Nobelkomiteen skylder en forklaring til dissidentene hvis navn ble overlevert til Kina, skrev Neuer.
– Emma Reilly har fremsatt ødeleggende anklager om medvirkning til folkemord mot kvinnen Nobelkomiteen har valgt å hedre. Hvor var granskningen? Hvor var bekymringen for ofrene og familiene deres?
Neuer la til at Pillay offentlig har forholdt seg taus om en rekke land som er kjent for grove menneskerettighetsbrudd, deriblant Cuba og Nord-Korea. Han påpekte også at hun ikke har uttalt seg mot menneskerettighetsbruddene i Iran.
– Hamas feirer at Navi Pillay har fått Nobels fredspris, skriver Neuer på X. – Oppdraget er fullført, Nobelprisen. Budskapet dere ønsket å formidle, ble mottatt på beste måte.
Den kinesiske regjeringen har siden minst 2017 ført en politikk mot uigurer, kasakhere, kirgisere og andre urfolk i Øst-Turkestan som er blitt beskrevet som folkemord.
Xi Jinping beordret tiltak for å utslette uigurisk kultur og islam og erstatte dem med han-kinesisk kommunisme. Lekkede dokumenter viser at høytstående tjenestemenn beordret underordnede til å «bryte slektslinjene» i uiguriske familier.
Millioner er blitt internert i konsentrasjonsleirer, og rapporter fra menneskerettighetseksperter og journalister dokumenterer tvangssteriliseringer og anklager om organhøsting fra levende mennesker.
Kina avviser anklagene om folkemord.
– Er ikke millioner av uigurers liv viktigere enn karikaturene?
