Jonas Gahr Støre la som utenriksminister press på leder av Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland for at komiteen ikke skulle gi fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Det skrev Jagland om i sin bok som utkom i 2021.
I boka «År i fred og ufred», som ble lansert denne uka, skildrer Jagland flere episoder der han mener seg utsatt for press fra daværende utenriksminister Støre før fredsprisen skulle kunngjøres i 2010.
Støre blånektet, men tar i så sterkt at han vekker mistanke.
Støre slår fast at Nobelkomiteen er en uavhengig komité som tar sin beslutning i lukket rom.
– Det er ikke noen vei til påvirkning gjennom regjeringen, konstaterer han.
Alle som kjenner det norske systemet, vet at denne kategoriske benektelsen ikke nødvendigvis stemmer. Jagland har selv beskrevet da han møtte Støre utenfor FN-bygningen og Støre fikk vite at Liu Xiaobo sto på lista. Støre reagerte; han visste at dette ikke ville bli godt mottatt i Beijing.
Jagland viser også til en episode under høynivåuken i FNs hovedforsamling. Da fortalte Støre at Kina hadde varslet at forhandlingene om en frihandelsavtale ville stoppe opp dersom en kinesisk dissident fikk fredsprisen, ifølge Jagland.
«Det toppet seg da utenriksminister Jonas Gahr Støre under en mottakelse i Oslo rådhus la armen rundt meg og sa: «Dere har vel ikke tenkt å ødelegge vårt forhold til dette store landet?». Jeg sa ingenting, men reagerte sterkt inni meg», skriver han blant annet.
Noen vil kjenne igjen beskrivelsen av Støres væremåte.
Prisen kostet Norge flere år i den kinesiske fryseboksen.
Den hyllest av dissidenter som vi kjenner fra Sovjetunionens tid, satt mye lenger inne når det gjaldt Kina.
Det gjaldt ikke bare Norge. Ikke lenge etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989 dro Bushs nasjonale sikkerhetsrådgiver Brent Scowcroft til Beijing og forsikret at relasjonene snart ville være normalisert.
Men Støre insisterer på å beholde den moralske glansen. Han kan ikke innrømme at han går krokveier og utøver utilbørlig press.
Fasaden må være blank!
Støre tør ikke si at Jagland lyver, men nøyer seg med å si at han opplevde situasjonene annerledes enn Jagland fremstiller dem.
Støre avviser at han la press på Nobelkomiteen før tildeling til Liu Xiaobo
