Midt i en pågående strid om bevilgningene til NATO antyder USAs president Donald Trump at han vurderer USAs holdning til britisk suverenitet over Falklandsøyene.

Dette vil neppe bli godt mottatt i Westminster. «The Special Relationship» mellom USA og Storbritannia har opplevd mye motgang de siste årene, blant annet på grunn av britenes manglende vilje til å øke NATO-innsatsen så raskt som Trump-regjeringen krever.

I tillegg misliker Trump britenes holdning til Gaza, etter at Starmer 21. september 2025 vedtok å anerkjenne en palestinsk stat. Dette skjedde nesten to år etter at Hamas gjennomførte sitt terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. Også britenes holdning til Iran-krigen har irritert Washington. Britene nektet blant annet amerikanske krigsfly å bruke britiske flybaser, og var heller ikke villige til å bidra militært for å sikre transporten gjennom Hormuzstredet.

Samtidig er britene sterkt involvert i EU-lands ønsker om å utplassere militære styrker i Ukraina etter en eventuell våpenhvile. Dette kan Russland aldri akseptere, og forsvarsminister Sergej Lavrov har gjentatte ganger sagt det klart og tydelig at Kreml vil anse alle NATO-styrker i Ukraina som legitime mål.

Disse uttalelsene til Lavrov blir stadig ignorert av europeiske ledere i den såkalte koalisjonen av villige, som ble startet på initiativ av Frankrikes president Emmanuel Macron og britenes forrige statsminister, Keir Starmer, for å vise støtte til Zelenskyj & co. i Kyiv.

Mens forholdet mellom USA og Storbritannia er i ferd med å svekkes, blir forholdet mellom Trump og Argentinas president Javier Milei stadig bedre. Dermed kan USA bli motivert til å endre sin holdning til Falklandsøyene, som britene gjenerobret fra Argentina under Falklandskrigen i 1982 etter betydelig militær støtte fra USA.

Falklandsøyene

Den britiske sjøfareren John Strong gikk i land på øyene og ga navn til sundet (Falkland Sound). De etablerte sin første bosetning på øygruppen i Sør-Atlanteren i 1765 og gjorde sitt første offisielle krav på øyene samme år. Britene tok fast kontroll over øyene i 1833.

Mandag ble Trump spurt om han vurderte Washingtons nøytrale holdning til Falklandsøyene, og svaret hans får trolig alarmklokkene til å ringe i London:

«Jeg vurderer alltid alle holdninger; dette er bare én av mange.»

I forrige uke rapporterte The Telegraph at USA kunne komme til å motsette seg Storbritannias krav på suverenitet over øyene, som et insentiv for å oppmuntre Andy Burnhams regjering til å øke forsvarsutgiftene.

John Healey, som gikk av som forsvarsminister i protest mot at Starmers regjering ikke var villig til å investere det som var nødvendig for å forbedre det britiske forsvaret, er i dag finansminister under Burnham. I dag står Healey selv for de samme begrensningene i britenes forsvarsbudsjett som fikk ham til å avgå så sent som i juni. Samtidig sitter pengene løst når det gjelder militær og humanitær hjelp til Ukraina.

Britene må forberede seg på 25 milliarder pund i økte skatter

Healey sa i et intervju med The Times at britene har et klart mål om å øke forsvarsutgiftene til 3,5 prosent av BNP.

«For første gang i forbindelse med denne utgiftsgjennomgangen vil vi legge frem en klar plan for hvordan vi skal oppfylle NATO-forpliktelsen på 3,5 prosent av BNP i 2035.»

Men Healey nektet å tidfeste økningen innen 2030, slik USA krever.

Tjenestemenn i Washington mener at selv om Storbritannia har potensial til å være en ledende forsvarspartner, er forsvarsinvesteringsplanen, som ble kunngjort av Sir Keir Starmer i juni, ikke et tilstrekkelig «skritt i riktig retning».

En høytstående amerikansk tjenestemann uttalte at Storbritannia sannsynligvis vil bli gjenstand for «spesiell oppmerksomhet» i Washingtons gjennomgang av alliertes forpliktelser overfor NATO. USA inntar offisielt en nøytral holdning til spørsmålet om hvem som har suverenitet over Falklandsøyene, samtidig som landet anerkjenner Storbritannias forvaltning av øyene. Men Argentina krever fortsatt at kontrollen over øygruppen skal tilbakeføres til Buenos Aires.

Allerede i april avslørte en lekkasje fra Pentagon at Falklandsøyene ble diskutert i Washington, men utenriksminister Marco Rubio avfeide lekkasjen, som han beskrev som en mindre, intern beslutning. The Telegraph har imidlertid fått vite at diskusjonen om å bruke Falklandsøyene som pressmiddel fortsatt pågår i Pentagon.

Samtidig består USAs krav om britiske investeringer i forsvarsbudsjettet. En seriøs kilde i Pentagon uttalte i forrige uke:

«Jeg forventer at Storbritannia vil få spesiell oppmerksomhet, fordi landet har så stort potensial. USA vil derfor fortsette å arbeide for å gi Storbritannia insentiver og muligheter til å trappe opp innsatsen i betydelig grad.»

USA ønsker at europeiske NATO-land skal ta ansvaret for forsvaret av sitt eget kontinent, etter å ha levd i trygghet under USAs militære paraply siden andre verdenskrig. USA har sett seg lei på at EU sløser bort enorme summer på veldferdsstater, klimatiltak og masseinnvandring, mens USA må finansiere opptil 70 prosent av NATO. USA vil derfor trekke sine styrker ut av Europa for å fokusere mer på andre stridsområder i verden, da særlig rettet mot Kina.

Sønnen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også skapt furore ved å blande seg inn i striden om Falklandsøyene. Fredag skrev podkasteren og aktivisten Yair Netanyahu (35) ut en melding med spansk tekst på X:

«Falklandsøyene tilhører Argentina».

Israel og Argentina har et svært nært forhold på grunn av Israels store argentinsk-jødiske samfunn og lederskapet til Javier Milei, den sterkt pro-israelske presidenten som sitter i Trumps fredsråd som skal forsøke å finne en fredelig avslutning på krigen i Gaza.

Pro-israelske republikanere i Washington har i flere måneder i det stille argumentert for at USA bør revurdere sin nøytrale holdning, da de mener at Storbritannia er i ferd med å bli en mindre pålitelig alliert.

Statsminister Andy Burnhams stadig strengere holdning overfor Israel, inkludert et omfattende sanksjonspakke og et handelsforbud rettet mot israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden, kan føre til at Israel også kommer til å fremme Falklands-spørsmålet med større kraft i Washington.