Mandag reiste CIA-direktør John Ratcliffe til Moskva på et hemmelig besøk. Han var bare i byen i noen timer. Ifølge flere amerikanske medier kom han med en sterk advarsel til Kreml.

Dette er første gang en CIA-direktør besøker Russland etter invasjonen av Ukraina.

Ifølge både Wall Street Journal (WSJ) og Politico advarte Ratcliffe Russland mot å angripe NATO-land. Han nevnte spesifikt de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Noen uker tidligere rapporterte WSJ at amerikanske etterretningstjenester hadde revidert sin langvarige vurdering av Putin.

Den tidligere konklusjonen, at Russland ikke ville angripe NATO, er tydeligvis ikke lenger gyldig. WSJ ser for seg ulike scenarier, fra cyberangrep til et mindre territorielt grep av russiske tropper i en baltisk stat.

Det fremstår sannsynlig at CIA-sjefens utspill vil øke frykten i Brussel og andre europeiske hovedsteder for at det kan oppstå en krigssituasjon mellom europeiske NATO-land og Russland. Motreaksjonen kan være enda mer opprustning og økt støtte til Ukraina, alt finansiert av penger EU ikke har.

Men det er minst like sannsynlig at en samtale mellom CIA og den russiske etterretningstjenesten FSB kan øke sannsynligheten for at Kreml åpner for å innlede seriøse fredsforhandlinger med Kyiv. Trolig vil nettopp Kyiv med Brussel i ryggen være det største hinderet for å oppnå en fredsavtale, rett og slett fordi hverken Ukraina eller EU er villige til å akseptere kravene fra Russland.

Ammunisjonsmangelen i Vesten, forårsaket av USAs krig med Iran, kan påvirke Russlands beregninger, mener WSJ. Lagrene av langtrekkende missiler og luftvernmissiler i det amerikanske arsenalet har krympet dramatisk.

Enkelte analytikere mener situasjonen var så prekær at Trump avsto fra et nytt storstilt angrep mot Iran, i frykt for at avskjæringsmissilene ikke ville være tilstrekkelige til å beskytte amerikanske baser og allierte i regionen.

«Faren for en konflikt mellom Russland og NATO ville dermed være like reell som den har vært på flere tiår», skriver Peter Neumann, professor i sikkerhetsstudier ved King’s College London, på X.

Hvor lang tid USA trenger for å fylle opp våpenlagrene er usikkert, men den industrielle kapasiteten til USA er på et høyt nivå, så det behøver ikke ta så lang tid.

Politico antyder at den russiske hærens svakhet i Ukraina kunne motivere Putin til å angripe en av de baltiske statene. Kyiv har lagt press på Moskva med en serie droneangrep de siste ukene. Russlands retorikk har blitt mer aggressiv.

Utenriksminister Sergej Lavrov truet for eksempel de landene som støtter Ukraina, skriver Politico. Det er vel ikke så merkelig at Lavrov reagerer på at f.eks. britiske langtrekkende missiler brukes i angrep dypt inne i Russland.

Ukraina har brukt britiske våpen mot Russland siden 2024. I begynnelsen var det utelukket å bruke Storm Shadow-missiler mot mål på russisk jord, men dette endret seg raskt.

Russland: Storbritannia er nå direkte involvert i krigen

USAs president Donald Trump på sin side bagatelliserer Ratcliffes reise. I et radiointervju onsdag beskrev han den som «semi-rutinemessig» og sa at den handlet om krigen i Ukraina.

«Jeg hater å skuffe folk, men vi vil at krigen i Ukraina skal ta slutt», sa Trump.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov bekreftet at Ratcliffe hadde snakket med russiske etterretningstjenestemenn og at Putin hadde blitt informert om samtalen. Det var ingen samtale mellom Ratcliffe og Putin selv.

Biden og EU

Spørsmålet er om det ikke er USA under Biden og EU som har opptrådt på en måte som øker risikoen for en væpnet konflikt med Russland. Kritikere stiller spørsmålet: Hvorfor skal vestlige land blande seg så voldsomt inn i konflikten mellom Ukraina og Russland, som i hovedsak dreier seg om Krim-halvøya og (særlig) Donetsk/Luhansk-regionen?

EU-land som ikke lojalt følger EU-scriptet, som blant annet Ungarn, har blitt utsatt for økonomiske sanksjoner og massivt politisk press fra Brussel, som ikke tåler uenighet. Samme prinsipp er lett å kjenne igjen når det gjelder den selvskadende innvandringspolitikken som Angela Merkel fikk til å eksplodere, og som nå ledes an av Ursula von der Leyen & co.

Norge er som vanlig best i klassen, med Ukraina-støtte per capita helt i verdenstoppen, og verdens mest gavmilde økonomiske støtte til utlendinger som ankommer vårt land. Det er lett å være gavmild med andre folks penger, og norske politikere er spesialister på feltet.

Iran var tema

Ratcliffe ba også Russland om å redusere sin militære og økonomiske støtte til Iran, og sa at Moskva burde slutte med å dele våpen og forsvarsteknologi med Teheran.

Det er ikke utenkelig at CIA kan oppnå en nyttig kontakt med etterretningstjenestene i Kreml, dette har skjedd tidligere i historien, samtidig som det diplomatiske forholdet mellom Washington og Moskva har vært mer anspent.

Mens diplomater offentlig fornærmer hverandre og innfører sanksjoner, har det i flere tiår fungert en kanal mellom CIA og FSB som tolererer konfrontasjon og samarbeid side om side – noen ganger til og med samtidig.

Det blir spennende å se om de kan lykkes i dagens anspente situasjon. Det mest nærliggende er å tvile, men sjansene er åpenbart større med Trump i Det hvite hus enn med Biden eller Kamala Harris.

Det ser ut til å haste. Putin har mistet troen på en diplomatisk løsning, og snakker nå om en eskalering av krigen. Russiske myndigheter tar til og med opp muligheten for bruk av taktiske atomvåpen.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!