Oslo MDG har fått seg en toppstrid. Tre kandidater kjemper om førsteplassen foran nominasjonsmøtet 3. september.

Men skrap i fasaden, og alle tre er enige om hovedsaken:

Oslo skal rives opp.

Sigrid Heiberg selger seg inn som den moderate. Hun vil kapre borgerlige velgere, avbyråkratisere og gjøre Oslo til en «ja-kommune» for gründere. Så kommer hjertesaken hennes.

«Vi må rive opp asfalt, åpne elvene og bekkene og få inn biologisk mangfold overalt. Ut med brannfarlige tujahekker, inn med lokale arter som kan redde dyreliv og på sikt menneskeliv», sier Heiberg til Klassekampen.

Det er altså den «borgerlige» kandidaten som vil rive opp asfalten i Norges hovedstad. Skal man tro Heiberg selv, er dette prosjektet myntet på velgere som stemmer Venstre i dag. Man skal ikke være særlig kynisk for å lure på hvor mange av dem som egentlig drømmer om oppgravde fortau utenfor stuedøren.

Eivind Trædal, som har sittet i bystyret siden MDG var et enslig mandat, gjør ingen forsøk på å pynte på retningen. Han vil at partiet skal søke rødgrønt samarbeid, ikke blågrønt.

«Jeg har alltid vært tydelig på at vi bør velge rødgrønn side», sier han, og kaller drømmen om et blågrønt samarbeid «helt urealistisk» i Oslo i 2027.

Den tredje kandidaten, 24 år gamle Margit Martinsen Bye, er innstilt som partiets førstevalg. Hun snakker om «grønn byutvikling» og vil «få ut flere av bilene» fra byen. Selv hun, som partiet selv har plukket ut som den samlende kandidaten, er ikke uenig i retningen — bare i hvem som skal lede den.

Tre kandidater. Én rødgrønn Trædal, én pseudo-borgerlig Heiberg, én ung Bye plassert midt imellom. Uansett hvem Oslo MDG lander på 3. september, blir resultatet det samme: mindre asfalt, mindre bil, mer byråkrati kledd som klimapolitikk.

Forskjellen mellom kandidatene er ikke politikken. Det er hvem som får ta æren for den.