En fersk rapport har avdekket at barnevernet i Buskerud, Vestfold og Telemark er infiltrert av kriminelle nettverk. Politiet tror dette bare er toppen av isfjellet. Justis­ministeren ber om full kartlegging i alle politi­distrikt.

«Et foretak ble etablert av en kriminell aktør som har blitt dømt flere ganger for grov narkotika­virksomhet. Flere av de ansatte knyttes til kriminell aktivitet. En av dem knyttes til flere tunge kriminelle nettverk og foretak som benyttes til økonomisk kriminalitet og grov narkotika­kriminalitet. Informasjon tilsier at foretaket benyttes til systematisk utnyttelse av offentlige velferds­ordninger gjennom feilaktige timelister, fiktive fradrag, manglende skatte­innbetalinger og bevisste skatte­tilpasninger.»

Denne beskrivelsen er hentet fra den ferske rapporten om Risiko i private barneverns­tjenester, som er utarbeidet av A-krim­senteret i Tønsberg, i Sørøst politi­distrikt, som ble publisert onsdag 26. august.

Denne virksomheten er ett av 16 ikke navngitte private barneverns­foretak og leverandører av barneverns­tjenester som har kommet i søkelyset som et resultat av A-krim­samarbeidet i Sørøst Politi­distrikt. Dette er et samarbeid mellom Politiet, Arbeids­tilsynet, Nav og Skatte­etaten. Disse foretakene har til felles at de har én eller flere kriminelle personer i nøkkel­stillinger, med bånd til kriminelle nettverk.

Private barneverns­institusjoner utgjør en stor og fristende offentlig pengestrøm. Utgiftene til dette økte fra 2,73 til 3,87 milliarder kroner fra 2019 til 2024, mens antall oppholdsdøgn i slike institusjoner har vært stabilt. Gjennom­snittlig døgn­kostnad har økt fra om lag 13.930 kroner til 20.600 kroner i løpet av perioden.

Legitim forkledning

Økokrimsjef Pål Lønseth opplyste på presse­konferansen at 80 prosent av kriminelle nettverk i Europa bruker legale selskaper til å infiltrere offentlige etater. Motivet er økonomisk vinning.

Alvorlige forhold er allerede avdekket i Sverige. Barne- og familie­minister Lene Vågslid ga uttrykk for at det er viktig å komme dette til livs før vi får svenske tilstander i Norge. Men rapporten tyder på at de svenske tilstandene allerede er blitt norske.

Svindelen skjer gjennom strukturer som gjør det vanskelig for myndighetene å se helheten.

«… en forretningsmodell der offentlige midler sirkulerer internt: drifts­selskapet fakturerer det offentlige, bemannings­selskapet fakturerer drifts­selskapet, og begge er kontrollert av samme eier eller nettverk. Reell verdi av tjenesten kan da være langt lavere enn det offentlige betaler»

Ideelle organisasjoner

Rapporten beskriver et eksempel på hvordan en ideell ungdoms- og hjelpe­forening med lav­terskel­tilbud utviklet seg til et omfattende foretak som drives av en aktør som er dømt flere ganger for alvorlige forhold, og som er knyttet til et kriminelt nettverk.

«Virksomheten fremstår som tett kontrollert av en liten personkrets med roller som eiere, ledere, styre­medlemmer og ansatte. Virksomheten bruker også interne selskaper til å levere tjenester til egen drift.»

Bare dette foretaket har nytt godt av ulike tilskudds­ordninger fra Bufdir, Nav, fylkes­kommuner og ulike stiftelser. I løpet av de siste seks årene har dette foretaket alene mottatt 50 millioner kroner. I et tilfelle mottok de over 800.000 kroner for oppfølging av en elev i fire måneder.

Store fristelser

«For aktører med kriminelle intensjoner er tilskudds­midler særlig attraktive: de er relativt enkle å søke om, kontrollen er i hovedsak etter­skudds­vis, og beløpene kan være store. En systematisk strategi kan innebære å søke på mange ordninger parallelt, bruke en profesjonell fremtoning og korrekte søknads­tekster for å utløse midler, og deretter ikke gjennomføre aktiviteten som beskrevet. Etablering av organisasjoner med begrenset faktisk aktivitet som deretter søker tilskudd, er et gjennom­gående mønster i materialet», heter det i rapporten.

Det fremkommer et mønster der de kriminelle virksomhetene utkonkurrerer seriøse aktører. Det pekes på at hvis kriminelle aktører og nettverk fortsetter å utkonkurrere lovlige aktører, er det en risiko for at stat og kommuner blir avhengig av de kriminelle.

Dårlig kontroll

I ett tilfelle beskrives en kriminell aktør som eier foretak både i bemannings­leddet og i omsorgs­leddet. Bemanning, fakturering og eiendom brukes som plattform for økonomisk kriminalitet, blant annet gjennom faktura mellom egne virksomheter og bruk av regnskaps­tall som grunnlag for banklån og eiendomskjøp.

De kriminelle har utnyttet personvernet som hindrer informasjons­flyt mellom etatene. På den måten har lovverket blitt utnyttet på en måte som legger til rette for kriminalitet.

Også kontroll av personell har store hull. Politi­attester avdekker kun domfellelser, mens rapporten peker på at en økende andel straffesaker de siste årene er blitt henlagt. Dessuten er det vanskelig å innhente politi­attester når rekruttering foregår på tvers av lande­grensene, og bemanningen i foretakene gjøres gjennom bemannings­byråer.

Rekruttering til voldsoppdrag

I tillegg til det økonomiske motivet ser de kriminelle nettverkene muligheten for å rekruttere klientellet som befinner seg i barnevernets omsorg.

«I de mest alvorlige tilfellene kan påvirkning utvikle seg til mer varig utnyttelse, og enkelte ungdommer kan trekkes videre inn i kriminalitet», heter det i rapporten.

Det har en tid vært kjent at det kriminelle nettverket Foxtrot, som er basert i Sverige og har forbindelser til regimet i Iran, har infiltrert norske barneverns­institusjoner. I sommer fant det sted to alvorlige domfellelser.

Johannes Kongsnes Natland (19), som nylig ble funnet skyldig i ulovlig våpen­besittelse og inngåelse av drapsforbund ved Old Bailey i England, befant seg i en barneverns­institusjon da han ble rekruttert av Foxtrot.

Document skrev om saken 21. mai …

Fra leiemorder til offer for menneskehandel?

… og fulgte opp 4. august.

Johannes Natland (19) dømt for planlegging av drap. Mor: – Han kunne aldri skadet noen

Hans 17 år gamle oppdragsgiver ble i juni dømt til 14 års forvaring for medvirkning til drap og rekrutteringen av Natland.

Dommen er anket og skal opp igjen i retten i september. Da skal også hans medtiltalte stilles for retten.