Britenes energiminister Miatta Fahnbulleh har innrømmet at investeringer i prosjekter for netto nullutslipp fører til høyere strømregninger for husholdningene.

Fahnbulleh sa imidlertidig også at regjeringen ikke ville bli tilgitt hvis den ikke brukte penger på å modernisere Storbritannias energiinfrastruktur, til tross for den økende belastningen på familiene, ifølge The Telegraph.

Det er nettopp Net Zero-satsingen på ustabil, «fornybar» energi, som vind- og solkraft, som fører til krav om massiv utbygging av infrastrukturen for å få utnyttet vindkraft når det blåser akkurat passe, eller solenergi når solen skinner.

Begge disse energikildene leverer på sitt laveste nivå i årets kaldeste perioder, akkurat da behovet for energi er størst. Iran-krigen forsterker problemene, og energitilsynet Ofgem annonserte onsdag at husholdningenes energiregninger vil øke med 60 pund fra oktober. Dette følger en prisøkning på 13 prosent som trådte i kraft i juli.

Fahnbulleh ble spurt av LBC om prisøkningene bare skyldes konflikten i Midtøsten, ellerom de politiske klimavalgene om å subsidiere fornybar energi også har en effekt. Hun svarte ærlig nok at «det er begge deler».

Energiministeren ble presset på om det var sant at regjeringens politikk førte til høyere regninger på grunn av energiutgifter som følge av subsidier til fornybar energi samt infrastrukturkostnader. Hun svarte:

«Jeg tror ikke at noen ville tilgi oss hvis vi ikke investerte i infrastrukturen i energisystemet vårt. Det er ikke et valg å sørge for at vi oppgraderer energisystemet vårt. Det er helt avgjørende at vi gjør det.»

Det er kun avgjørende fordi de britiske myndighetene, både under Det konservative parti og Labour, har satset all sin prestisje på fornybar energi. Denne prestisjen er i ferd med å bli rimelig tynnslitt.

Prisene på energi vil fortsette å øke, til tross for at statsminister Andy Burnham har kunngjort planer om å innføre en midlertidig fritakelse fra merverdiavgift på strømregningene denne vinteren. Uten denne skattelettelsen ville Ofgems pristak – som fastsetter den gjennomsnittlige årlige energiregningen for en familiebolig – vært omtrent 45 pund høyere.

Analytikere hos Cornwall Insight sa at dette innebar at husholdningene betalte den høyeste prisen per energienhet på tre år, og advarte om at «det verste er ennå ikke over».  De spår at regningene vil stige med ytterligere 9 prosent i det nye året, noe som vil øke den gjennomsnittlige januarregningen til 1872 pund i året – 149 pund høyere enn prisloftet som trådte i kraft fra oktober.

Økonomikorrespondent Melissa Lawford og energiredaktør Jonathan Leake, begge fra The Telegraph, mener husholdningenes årlige energiregninger vil stige med mer enn 260 pund i løpet av det neste tiåret på grunn av økende kostnader knyttet til Net Zero. Dette til tross for at bruken av energi faller på grunn av det høye prisnivået. I tillegg kommer de økende prisene på drivstoff, samt prisstigninger på så å si alle andre varer og tjenester.

Raoul Ruparel fra BCG sa:

«Det er fokus på målet – hvordan vi skal produsere energi i fremtiden – men det er mindre relevant hvis veien dit blir for kostbar. Storbritannia er ikke et unntak fordi systemet vårt er dyrere: det skyldes i stor grad måten vi har valgt å finansiere det på.»

Ofgems løsningsforslag er å spare på bruken av energi. Men det er grenser for hvor lite energi man kan bruke, hvis man ønsker nyvaskede klær, varm mat og levelige temperaturer innendørs. Og kostnadene vil stige selv om man sparer på energibruken, slik BCGs beregninger viser.