Det er færre konkurser i norsk næringsliv samlet sett. Men i eiendomsbransjen går utviklingen motsatt vei. Et raskt voksende antall selskaper forsvinner nå også på en helt annen måte enn gjennom konkurs.

I juli gikk 246 bedrifter konkurs i Norge, en nedgang på 6,8 prosent fra samme måned i fjor, ifølge tall fra Fair Group. Samtidig ble det registrert 20 eiendomskonkurser i juli, mot 10 i juli 2025. Hittil i år står eiendomsbransjen med 189 konkurser, en økning på 37 prosent fra året før. I juni alene gikk 40 eiendomsselskaper konkurs, mot 11 i juni i fjor – en økning på 264 prosent.

– Det som skjer i eiendomsbransjen nå, er en klassisk skvis. Når renten stiger samtidig som verdiene faller, blir bankenes krav ved refinansiering et helt annet enn da lånene ble tatt opp, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection.

Fair Group peker på høyere renter, store refinansieringsbehov og fallende eiendomsverdier som hovedårsakene. Selskapet venter at konkursene i bransjen vil fortsette å øke gjennom høsten, særlig dersom renten settes ytterligere opp.

Varslet allerede i januar

Utviklingen kommer ikke som noen overraskelse for kredittopplysningsselskapet Dun & Bradstreet, som allerede ved nyttår varslet et nytt tungt år for eiendomsbransjen. Den gang anslo selskapet at eiendomskonkursene ville øke med rundt 19 prosent gjennom 2026, mens det var ventet at konkursnivået i næringslivet for øvrig ville holde seg stabilt. Endrede skatteregler ble pekt på som en direkte årsak til det ventede konkursraset.

Da tallene for første kvartal kom, bekreftet de bildet: Konkursene falt på tvers av de fleste bransjer, mens eiendom nok en gang brøt med trenden og økte markant.

39 prosent flere tvangsoppløsninger

Samtidig med at antallet konkurser faller, totalt sett, viser ferske tall fra Dun & Bradstreet at det er langt fra fest i norsk næringsliv. I andre kvartal 2026 ble det registrert 964 konkurser, ned 13 prosent fra samme periode i fjor. Men antallet tvangsoppløsninger – selskaper som avvikles fordi de ikke leverer årsregnskap eller mangler lovpålagte selskapsorganer – steg med hele 39 prosent, til 1355. Til sammen forsvant 2319 selskaper fra norsk næringsliv i andre kvartal. Det er 11 prosent flere enn i samme kvartal i fjor, til tross for at konkursene alene gikk ned.

– Det kan høres positivt ut at konkursene faller, men realiteten er at flere selskaper enn før faktisk forsvinner. Dersom man kun ser på konkurstallene, risikerer man å undervurdere omfanget av avviklingene i næringslivet, sier administrerende direktør Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet Norge.

Ifølge Almskog kan utviklingen tyde på at flere selskaper blir stående uten reell aktivitet, samtidig som en større andel avvikles gjennom tvangsoppløsning fremfor konkurs, fordi det er lite igjen å hente for kreditorene.

Eiendom har flest tvangsoppløsninger i andre kvartal, etterfulgt av spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet og detaljhandel. Også innen IT, transport og engroshandel er det nå flere tvangsoppløsninger enn konkurser. Almskog understreker at fenomenet ikke lenger bare rammer de minste selskapene – også virksomheter med betydelig omsetning er blant dem som nå avvikles.

– Konkursstatistikken er fortsatt viktig, men den kan ikke lenger stå alene. Virksomheter som vurderer kunder, leverandører eller investeringer må se konkurser, tvangsoppløsninger og andre risikosignaler i sammenheng, sier Almskog.