Fra tirsdag 1. september forsvinner avgiftskuttet som har holdt bensin- og dieselprisene nede siden april.

Ifølge Finansdepartementets egne anslag kan det bety en økning på opp mot 4,41 kroner literen for bensin og 4,26 kroner for diesel dersom hele avgiftsøkningen veltes over i prisen ved pumpen.

Slik er avgiftsøkningen bygget opp

For vanlig veidiesel går veibruksavgiften fra 0 til 2,28 kroner literen. CO₂-avgiften på mineraloljedelen øker fra 3,09 til 4,42 kroner literen. I en typisk blanding med 85 prosent mineralolje og 15 prosent biodiesel gir dette en samlet avgiftseffekt på rundt 3,41 kroner literen før moms, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.

Med moms lagt på blir den mulige prisvirkningen 4,26 kroner literen.

For en vanlig personbil eller varebil med 60 liter i tanken tilsvarer det rundt 256 kroner mer per fylling. For en større tank på 400 liter blir det snakk om nesten 1700 kroner ekstra.

Transportbedrifter som fyller drivstoff i store volum, og som har fradragsrett for avgiftene, kan få enda større utslag. For 30.000 liter diesel utgjør avgiftsøkningen alene over 100.000 kroner.

Nær marspriser igjen

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Ifølge tall fra SSB lå dieselprisen i snitt på 20,25 kroner literen i juli, mens bensin lå på 19,59 kroner. Legges avgiftene tilbake på disse prisene, havner diesel på rundt 24,51 kroner og bensin på rundt 24 kroner literen – omtrent samme nivå som i mars, da pumpeprisene i perioder nærmet seg 30 kroner literen.

– Disse tallene viser hvor viktig avgiftsfritaket er for å holde drivstoffprisene nede for forbrukerne, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF.

NAF har beregnet at en gjennomsnittlig bilist med moderat kjørelengde vil betale rundt 1150 kroner mer i avgifter på bensin fra 1. september og ut året, og rundt 940 kroner mer på diesel.

– Vi er veldig bekymret for hva som skjer 1. september når avgiftskuttet opphører. Forbrukerne kan få prissjokk på pumpene hvis vi ikke ser en normalisering av prisene innen det, sier Handagard.

Hun understreker at det fortsatt er usikkert hvor mye av avgiftsøkningen som faktisk vil vises på prisskiltene, siden også råvarepris, dollarkurs og konkurranse mellom stasjonene spiller inn.

Transportnæringen varsler dyrere frakt

For transportbransjen kommer avgiftsøkningen på et vanskelig tidspunkt. I Sverige gjelder tilsvarende avgiftskutt helt fram til desember, noe Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener setter norske transportører i en dobbelt vanskelig konkurransesituasjon fra 1. september.
Diesel utgjør rundt 30 prosent av driftskostnadene for en lastebileier. NLF varsler nå at transportprisene må opp som følge av den samlede kostnadsveksten – også for kommuner, fylker og staten som kunder.

«Transportkjøperne må være villig til å betale den faktiske kostnaden ved å få varer fraktet», heter det i en uttalelse fra forbundet, som samtidig peker på at mange transportører som kjører for det offentlige, i dag får dårligere kompensasjon for høye drivstoffpriser enn dem som kjører for private oppdragsgivere.

Avgiften slår ikke inn nøyaktig ved midnatt

Hverken bilister eller bedrifter vil nødvendigvis merke hele endringen fra første sekund av 1. september. Veibruksavgiften beregnes når drivstoffet tas ut fra et tankanlegg for videre distribusjon, ikke når bilen fylles. Drivstoff som allerede er hentet ut med lav sats, kan dermed selges en stund til uten den fulle avgiftsøkningen, avhengig av lagerbeholdning og leveranser hos den enkelte kjede.

Hva som skjer etter nyttår, er foreløpig ikke avklart. Det foreligger ennå ingen vedtatte satser for 2027, men regjeringens langsiktige plan er å trappe opp CO₂-avgiften videre mot 2030 og 2035.

Disse vil ha avgiftene tilbake

Partileder i Høyre, Ine Marie Eriksen Søreide, vil sette opp drivstoffprisene igjen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ikke alle partier vil redde kuttet. MDGs finanspolitiske talsperson Oda Indgaard mener det rett og slett ikke er noen priskrise å redde noen fra.

– Sp bør puste med magen. Det er ingen priskrise på bensin nå, sier hun, og peker i stedet på hete og tørke i Europa, som hun mener er en langt mer presserende krise, og forårsaket nettopp av billig fossil energi.

Regjeringspartiet Ap holder fast ved at saken allerede er avgjort. Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet viser til at de midlertidige satsene ble vedtatt med en sluttdato, og at den datoen står fast.

– Vi forholder oss til Stortingets vedtak, som er at de midlertidig reduserte satsene på drivstoffavgifter utløper den 1. september, sier Reitan.

Ap og MDG signerte begge budsjettavtalen i vår, der avgiftsøkningen fra 1. september ble avtalt sammen med SV, Rødt og Sp. Nå er det først og fremst disse to partiene som fortsatt står fast på at avtalen skal følges, mens Sp har snudd og åpnet for et flertall med høyresiden dersom det blir nødvendig for å hindre økningen.

Men i Høyre vil ledelsen utrolig nok ha avgiftene tilbake. FrP står sørgelig alene om å redusere skatter og avgifter i Norge.