Den 6. september er det valg til ny delstatsforsamling i Sachsen-Anhalt i Tyskland, der Alternative für Deutschland (AfD) uten tvil kommer til å bli det suverent største partiet.

AfDs mannskap overtok CDUs plass som største parti i delstaten tidlig i 2025, og har siden ikke sett seg tilbake. Trenden på meningsmålingene peker i retning av at Alice Weidels mannskap kanskje kan nå 43 prosent ved delstatsvalget om tolv dager.

Det affiserer altså ikke velgerne at det venstreorienterte dypstatsmagasinet Der Spiegel har utropt AfDs toppkandidat i Sachsen-Anhalt, Ulrich Siegmund, til Tysklands farligste mann.

Sperregrensen ved valget er på fem prosent, og det betyr at det kun er stemmene til partiene over sperregrensen som regnes med når mandatene i delstatsforsamlingen skal deles ut.

AfD har en oppadgående trend i Sachsen-Anhalt rett før delstatsvalget der. Illustrasjon: CoaxAndBotany / Wikimedia Commons (cc by-sa 4.0).

Avhengig av hvor mange partier som havner under sperre­grensen, kan en oppslutning som ikke er svært forskjellig fra den AfD har i øyeblikket, være nok til å danne fler­tall alene.

Én fersk måling tyder på at partiet vil mangle ett mandat til rent flertall:

Grafikk: dawum.de/Sachsen-Anhalt

I øyeblikket er det kun AfD, CDU og ytre venstre-partiet Die Linke som befinner seg på trygg avstand fra sperregrensen. Selv det sosialdemokratiske partiet SPD, som er inne i en svakt nedadgående trend, risikerer på en dårlig dag å havne under, selv om dette anses som lite sannsynlig.

For det fridemokratiske partiet FDP ser løpet ut til å være kjørt, mens utfallet er mest usikkert for De Grønne og det venstrepopulistiske partiet til Sahra Wagenknecht (BSW), som begge ligger rett under sperregrensen på målingene i øyeblikket.

Ryker De Grønne ut, er sjansene reelle for at AfD vinner rent flertall. Og det svekker ikke nødvendigvis AfDs ambisjoner om å danne regjering i delstaten hvis BSW kommer inn, for Wagenknecht har allerede signalisert at hennes parti ikke vil delta i noen anti-AfD-koalisjon.

Det bites altså negler i Tysklands politiske establishment, som må forventes å lage minst like store problemer for AfD i delstatsregjering som EU gjorde for Østerrike etter Frihetspartiets valgseier i år 2000.

Den politiske suksessen for AfD utspiller seg mot et bakteppe der et lite flertall av opinionen fremdeles betrakter partiet som høyreekstremt.

En fersk meningsmåling som INSA har utført for Bild i Tyskland, viser at 53 prosent av de spurte anser AfD som høyreekstremt, mens 37 prosent ikke gjør det. For maktklassen er dette glasset mer halvtomt enn halvfullt. Hvordan kan 37 prosent være uenige med hele meningseliten?