Britenes statsminister kommer med uttalelser som vekker frykt for at regjeringen vil gi etter i spørsmålet om reduserte studieavgifter for EU-studenter ved britiske universiteter.

Andy Burnham har tidligere har gitt klart uttrykk for at han ønsker at Storbritannia bør bli EU-medlem igjen. På Labours landsmøte i september i fjor sa han til The Guardian:

«På lang sikt – jeg skal være ærlig, jeg skal si det rett ut – ønsker jeg at vi skal bli med igjen. Hør her, jeg håper at jeg i løpet av min levetid får oppleve at dette landet blir med i EU igjen.»

Under sin valgkamp i Makerfield, hvor støtten til Brexit var stor, så trakk han Burnham sine uttalelser tilbake. Han uttrykte «respekt» for velgernes beslutning i 2016, og la til:

«Jeg foreslår ikke at Storbritannia skal vurdere å bli med i EU igjen. Jeg respekterer beslutningen som ble fattet ved folkeavstemningen, og det vil undergrave alt jeg har sagt om å styrke demokratiet hvis vi ikke respekterer den avstemningen.»

Politisk taktikk prioriteres framfor prinsipper, med andre ord.

Nok en vending

Nå endrer Burnham nok en gang holdning når det gjelder tilnærmingen til Brussel, ifølge The Telegraph.

Få ble spesielt overrasket da Burnham i samtale med António Costa, presidenten for Det europeiske råd, sa at britene «måtte være mer dristige når det gjaldt å nærme seg blokken».

Med sine klare ønsker om å styrke samarbeidet med EU innen utdanning, kultur, forsvar og sikkerhet, skaper Burham uro blant EU-motstandere om at Labour-regjeringen vurderer å senke studieavgiftene for EU-studenter ved britiske universiteter som en del av målet om en «Brexit-nystart».

Tiltaket vil redusere avgiftene for EU-studenter fra 38.000 pund til 9.535 pund, på linje med britiske bachelorstudenter. Det er fortsatt langt strengere enn i Norge, som gir bort studieplasser til utlendinger så å si gratis, og samtidig prioriterer utlendinger foran norske studenter i boligkøene.

Ifølge meningsmålinger ønsker nå et flertall av britene at Storbritannia gjenoppretter sitt medlemskap i unionen. Omtrent 55 prosent av de britiske velgerne støtter en gjeninnmelding i EU, mens rundt 34 prosent ønsker å forbli utenfor og 11 prosent fortsatt er usikre. Den offentlige opinionen har endret seg jevnt og trutt siden 2021.

Brexit-tilhengere mener mye av årsaken til folkets endring av meninger skyldes at både Tory-regjeringen og deretter Labour har håndtert Brexit særdeles dårlig. EU-tilhengere peker på den elendige utviklingen av britisk økonomi de siste ti årene.

De mener Brexit er årsaken til den økonomiske krisen, og ignorerer velferdsutgiftenes eksplosive vekst, samt de enorme kostnadene som den fatale kombinasjonen av Net Zero-politikken og den massive illegale migrasjon har påført britiske bedrifter og husholdninger.

Det var forrige statsminister Keir Starmer som i samtaler med Brussel i juni åpnet for å redusere studentavgiftene for EU-studenter. Starmers planer ble imidlertid lagt på is etter at han kunngjorde sin avgang som statsminister. Nå plukker Burnham opp ballen.

En talsmann for Downing Street uttalte at Burnham, i en samtale med Luxembourgs statsminister Luc Frieden, hadde «blitt enig om de viktige kulturelle og utdanningsmessige båndene mellom Storbritannia og Europa for å skape muligheter for den neste generasjonen briter og europeere».

«Statsministeren la frem sine ambisjoner om at Storbritannia skal komme nærmere Den europeiske unionen.»

Samtalen fant sted på et nattog på vei til Kyiv, under Burnhams første utenlandsreise som statsminister. Det var under samme reise møtet med Costa fant sted, og Burnham ga uttrykk for at han ønsket en mer ambisiøs tilnærming til EU.

Talsmannen fra Downing Street sa videre:

«Når det gjelder Storbritannias forhold til Den europeiske unionen, understreket de to lederne hvor viktig det er å være ambisiøs for å få til en radikal endring i forholdet.»

Hvis avtalen blir vedtatt, kan så mange som 100.000 EU-borgere få rett til å arbeide, studere og bo i Storbritannia, og vice versa. Spørsmålet er om de finner seg et sted å bo.

Det er uansett relativt klart at det haster for Labour-regjeringen å få til en avtale om tilnærming til unionen, og helst sørge for at avtalene blir så bindende som mulig.

For etter neste parlamentsvalg tyder mye på at Reform UK overtar makten, og de har helt andre planer i forhold til EU.