Peder Jensen 
I løpet av de første syv månedene av 2026 registrerte føderalpolitiet i Belgia 57 skytinger i de 19 kommunene i hovedstadsregionen Brussel – noe som resulterte i to dødsfall og 21 skadde. Dette melder The Brussels Times og Flanders News.
Hvis skytingene fortsetter i samme tempo i andre halvdel av året, ser det ut til at Brussel vil slå enda en tragisk rekord.
Det skjedde ytterligere to skytinger i Brussel i går kveld. Rundt midnatt fant politiet en mann på gaten i bydelen Molenbeek. Han var blitt truffet av en kule i underbenet. Rundt klokka 03.00 ble én person skadet i en skyting i bydelen Sint-Gilles.
Jurgen De Landsheer, sjef for politidistriktet Brussel Sør, mener situasjonen igjen er i ferd med å forverres. «Vi må få folk vekk fra gatene som blir utnyttet av gjenger og som skyter mot bygninger eller mennesker for noen hundre euro».
Etter skytingen i Sint-Gillis ble to mistenkte pågrepet i nabolaget. Politiet kan foreløpig ikke si om dette er narkotikarelatert vold. «Etterforskningen er i full gang. Vi kan ikke gi flere detaljer på dette stadiet», opplyser de.
Det var også flere skytinger i Brussel sist helg. I Anderlecht ble det avfyrt skudd mot en politistasjon ved flere anledninger. Det var også to skytingsepisoder i Sint-Gillis.
«Det var faktisk en relativt rolig sommer», sier Jurgen De Landsheer. «Vi hadde ganske god kontroll over nabolagene, delvis fordi politiet fortsatte å legge press på gjengene, og delvis gjennom forebyggende tiltak. Nå ser det imidlertid ut til at ustabiliteten er tilbake».
«Det kan kanskje høres rart ut å si at dette er noe positivt, men den fornyede volden viser jo at vi legger press på disse gjengene og forstyrrer deres aktiviteter», sier De Landsheer.
Jean Spinette, ordfører i Saint-Gillis, knyttet skytingene fra forrige helg til vold mellom narkotikagjenger. Før eller seinere vil uskyldige mennesker bli drept, sa han.
I likhet med Spinette er politimester De Landsheer overbevist om at skytingene forrige helg henger sammen med vold mellom narkotikagjenger. Vi må fortsette å fokusere på lovhåndhevelse og forebygging, sier han.
«Jeg vet at jeg gjentar meg selv, men på den ene siden må vi fjerne narkotika og vold fra gatene våre, mens det på den andre siden må komme noe i stedet for det», sier De Landsheer. «Vi må ha en positiv tilnærming, og den positive fortellingen formes av samfunnet selv».
Politisjefen påpeker at narkotikagjengene retter seg mot sårbare mennesker som lett lar seg overtale til å bli involvert. «Jeg snakker for eksempel om mindreårige og folk som oppholder seg her ulovlig, som henger rundt på gatene uten noe å gjøre. De blir i praksis brukt av narkotikagjengene som billig arbeidskraft».
«Disse personene trenger en rask avgjørelse om sin status i Belgia, slik at vi kan få dem vekk fra gatene, enten ved å integrere dem på en vellykket måte eller ved å sende dem tilbake til hjemlandet».
Dette er ikke bare en historie om politiet og rettssystemet, understreker De Landsheer. «Som samfunn må vi virkelig ta valg og bestemme hvor vi vil hen med visse spørsmål».
«Dette er spørsmål som må håndteres kollektivt. Løsningene ligger også i nabolagene selv. De må samarbeide med myndighetene, politiet, rettssystemet og andre tjenester for å gi disse ungdommene en fremtid. Slik at de ikke føler behov for å ty til narkotikaverdenen for å tjene raske penger».
De Landsheer beskriver skytingen på politistasjonen i Anderlecht som en grense som er overskredet. «En politistasjon må være et trygt sted for alle – for innbyggere som kommer til stasjonen, men også for våre egne betjenter».
De Landsheer innser at det ikke finnes «noen magisk løsning». «Jeg tror ikke dette vil ta slutt bare sånn. Vi ser det samme i andre byer. Men vi kommer ikke til å gi opp. Vi skal fortsette og prøve å løse dette sammen med andre tjenester».
«Hvem som helst – alle innbyggere i Brussel og alle borgere – kan bli offer for en skyting», uttalte statsadvokaten i Brussel, Julien Moinil, i fjor sommer.
Narkotikahandel er i ferd med å forvandle Belgia til en narkostat, og rettsstaten er truet, skrev en dommer i Antwerpen i et anonymt brev som ble publisert i oktober 2025, der han ba den føderale regjeringen om øyeblikkelig hjelp.
