Erling Marthinsen 
Guvernør Gavin Newsom (D) undertegnet lørdag «Stop Nick Shirley Act» i California, en lov som ifølge kritikerne vil hemme undersøkende journalistikk i delstaten.
Den omstridte loven, Assembly Bill 2624, anses av kritiske stemmer som et angrep på både fri journalistikk og første grunnlovstillegg (ytringsfrihet). Loven trer ikke i kraft før 1. oktober 2027, nesten ti måneder etter at Newson har forlatt guvernørvervet på grunn av begrensninger i antall perioder man kan inneha posisjonen.
Mange forventer at Newsom vil følge opp med å stille som kandidat for Demokratene i neste presidentvalg. Det er få som i så tilfelle anser hans muligheter for å være spesielt gode; dertil er fiaskoene i California under Newsoms ledelse for mange og for store.
Motivasjonen bak lovforslaget ser ut til å være Demokratenes ønske om å gjenopprette den uhindrede masseinnvandringen som USA opplevde under president Joe Biden.
Lovforslaget utvider delstatens «Safe at Home»-program til å omfatte ansatte i ideelle organisasjoner som angivelig hjelper mennesker med å finne seg til rette i det amerikanske innvandringssystemet, ifølge California Post, en konservativ tabloidavis tilknyttet New York Post.
Kritikerne mener at dette kan innebære at undersøkende journalister får forbud mot å forsøke å intervjue ansatte i organisasjoner som mistenkes for svindel.
Mia Bonta (D), som fremmet lovforslaget i februar, har avvist disse tolkningene, og har sagt at loven kun skal forhindre «doxxing».
«Våre tjenesteleverandører for innvandrere lever i frykt på grunn av ekstremister som ønsker å demonisere arbeidet de utfører og de befolkningsgruppene de betjener. Det er en uakseptabel konsekvens av den innvandrerfiendtlige retorikken som finnes akkurat nå.»
Lovforslaget innebærer straff for alle som sprer eller publiserer informasjon eller «bilder» som «oppfordrer til vold eller trusler» mot ansatte som jobber for å bistå innvandrere. Straffenivået er bøter på 10.000–50.000 dollar, eller fra ett års soning i delstatsfengsel.
En av kritikerne er Carl DeMaio (R), som skapte lovens kallenavn «Stop Nick Shirley Act». Dette er basert på borgerjournalisten og YouTuberen Nick Shirley, som har avslørt massiv svindel i det somaliske miljøet i Minnesota, og nylig avslørte medienes bløff om Ceuta.
«Safe at Home»-programmet omfattet allerede visse grupper, som overlevende etter vold i nære relasjoner, samt helsepersonell som abortklinikker og behandling av kjønnsforvirrede personer, «som anses som særlig utsatt for målrettede angrep og voldelige trusler», ifølge The Post.
I enkelte byer og delstater i USA, stort sett dem som er kontrollert av Demokratene, risikerer man å bli pågrepet hvis man blir sett fremføre en bønn i nærheten av en abortklinikk, noe som neppe kan kalles «målrettede angrep og voldelige trusler».
Når det gjelder LHBTQ-folket, er det nokså vanlig at transkvinner (menn som later som de er kvinner) står bak volden.
Nick Shirley er et irritasjonsmoment for Demokratene, og enkelte klarer å fornærme både ham og avdøde Charlie Kirk samtidig, som Terry Schanz (D), stabssjef i Californias delstatsforsamling. Han brukte det velkjente Kirk-begrepet prove me wrong i en fornærmelse av Shirley.
«Det sies at Nick Shirley har en liten penis – bevis at jeg tar feil».
Meet the California State Assembly Chief of Staff… in Sacramento he printed and handed out, “Allegedly Nick Shirley has a small penis, prove me wrong” @TerrySchanz used tax-funded public resources to try to slander a journalist.
A perfect example of California politics. https://t.co/MBlt7imLxM pic.twitter.com/ugxaCcuWEU
— Nick shirley (@nickshirleyy) August 19, 2026
«Hendelsen utgjør en pinlig bakgrunn for Stop Nick Shirley-lovforslaget, som ifølge tilhengerne er ment å bekjempe trakassering og doxxing», skrev The Post.
Det er siden blitt innlevert flere klager mot Schanz, som tjener rundt 207.000 dollar i året på skattebetalernes regning.
