Iranske hackere tvang et britisk energianlegg til å stenge i fire dager

Cyberangrepet mot det britiske anlegget for energiproduksjon skjedde samtidig med en rekke andre angrep rettet mot vanninfrastrukturen i USA, som rammet 12 amerikanske delstater.

Britiske myndigheter nekter å bekrefte hvilket sted i Storbritannia som hadde vært mål for angrepet, med henvisning til hensyn til nasjonal sikkerhet, ifølge The Sunday Telegraph.

Det antas å være første gang hackere med tilknytning til det iranske regimet har klart å legge ned et slikt anlegg i Storbritannia, og det anses å være det mest vellykkede iranske cyberangrepet av sitt slag.

Angrepene mot den amerikanske vanninfrastrukturen, som skal ha pågått omtrent samtidig, skal ifølge avisen rammet 12 delstater og skapte en viss uro i Det hvite hus. Dog kan det virke som at vestlige medier har en tendens til å overdrive suksessen til iranske operasjoner.

I rapporter ble anlegget beskrevet som et «kraftverk», men en regjeringstalsmann omtalte det som en «småskala energiprodusent» som ikke regnes som kritisk infrastruktur.
Nedstengningen, som de ansatte kjempet for å få bukt med i fire dager, hadde ingen innvirkning på Storbritannias samlede strømforsyning eller energiproduksjon.

Den britiske regjeringen har hatt et orienteringsmøte med administrerende direktører i kraftselskapene, og sendt brev til næringslivet med råd, retningslinjer og informasjon om hvordan man håndterer slike situasjoner.

Hendelsen skal ha blitt rapportert til National Cyber Security Centre (NCSC), en avdeling av etterretningsbyrået GCHQ som gir råd til bedrifter om hvordan de kan beskytte nasjonal infrastruktur mot utenlandske trusler.

I mars advarte NCSC britiske organisasjoner om å «forberede seg på å håndtere risikoen for sekundære konsekvenser … fra hacktivister med tilknytning til Iran» etter at USA gikk til krig mot Iran. I juni uttalte NCSC-direktør Richard Horne at de hadde håndtert mer enn 200 cyberangrep mot kritisk nasjonal infrastruktur i løpet av året frem til mai.

Angrepene er med andre ord ikke særlig effektive, og virker ikke utgjøre en overhengende trussel. En kilde i regjeringen uttalte om det siste cyberangrepet:

«Vi har terskelverdier for når viktige kraftprodusenter er lovpålagt å varsle oss om cyberaktivitet, og dette anlegget ligger langt under disse. Det er et svært småskala anlegg, som utgjør mindre enn en avrundingsfeil sammenlignet med nettkapasiteten.»

Da USA og Israel iverksatte sin første runde med angrep mot Iran i slutten av februar, beskrev daværende statsminister Keir Starmer regimet i Teheran som «helt avskyelig» og sa at det hadde «støttet mer enn 20 potensielt dødelige angrep på britisk jord» det siste året. Starmer presiserte ikke hva han anså som «potensielt dødelig», så uttrykket kan omfatte det meste.

Starmer forbød Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) i juli, som en av sine siste handlinger som statsminister. Med dette vedtaket ble Revolusjonsgarden formelt klassifisert som en terrororganisasjon.

Også andre stater som anses som fiendtlige har klart å gjennomføre cyberangrep mot Storbritannia. I fjor angrep russiske hackere Jaguar Land Rover i det som antas å være den mest ødeleggende hendelsen av denne typen i britisk historie, noe som skal ha kostet den britiske økonomien rundt 1,9 milliarder pund.

Lignende iranske angrepsforsøk har rammet flere andre europeiske land, som Tyskland, Polen, Finland, Belgia og Albania. Dette til tross for at ingen av disse landene har bidratt i krigføringen mot Iran.

Iran anser tydeligvis hele Vesten som fiender, uavhengig av deltagelse i de militære operasjonene. Europeiske myndigheter, særlig i Vest-Europa, ser ut til å ignorere dette faktum, og fortsetter å fylle opp nasjonene med unge muslimske menn.

Europeiske skattebetalere får regningen, og vanlige folk rammes av de fysiske konsekvensene som følge av en stadig økende mengde med overgrep og grov kriminalitet. Israel og andre land i Midtøsten er uansett mest utsatt.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.