Jellingsteinen. Foto: Roberto Fortuna / Det danske Nationalmuseet / Wikimedia Commons (cc by-sa 3.0).

Jeg så nylig et utenlandsk program om hvilket skandinavisk språk det er lettest for en utlending å lære. Det ble påpekt at norsk, dansk og svensk i utgangspunktet er så like hverandre at hvis man lærer det ene, får man også lett tilgang til de andre.

Sammen med islandsk og færøysk stammer de jo alle fra et felles norrønt språk som ble snakket over hele Norden for tusen år siden, og som var kjent som «den danske tunge». Det kunne like gjerne ha hett den norske eller svenske tunge.

Etter at de skandinaviske språkene gjennom århundrenes løp har fjernet seg fra hverandre, har vi nå språk som riktignok bærer preg av den felles opprinnelsen, men som høres svært forskjellige ut. Spesielt høres dansk svært forskjellig ut fra de to andre.

Som daglig bruker av det danske språket må jeg innrømme at dansk byr på store vanskeligheter for dem som prøver å lære det – langt større enn norsk og svensk.

Forleden møtte jeg et tysk ektepar utenfor det lokale bakeriet. De hadde en søt hund, som jeg klappet. Dansk er en svær sprok, bemerket den tyske turisten. Det måtte jeg gi ham rett i, og jeg bemerket at mange dansker heller ikke snakker det.

Det minner meg om min tidligere norske sjef i Nordisk Ministerråd. Når han kjørte buss i København, la han merke til at det talte dansk var så uforståelig at selv de innfødte gang på gang måtte spørre: Hva sir du?

Muntlig dansk fjerner seg raskt fra skriftlig dansk, som i motsetning til norsk er konservativt og bekjenner seg til sin latinske arv. Derfor heter det «nation» på dansk og «nasjon» på norsk. Det siste henger nok sammen med det norske behovet for å distansere seg fra «firehundresårsnatten» 1380–1814, da landet var under dansk styre. Det var derfor nærliggende å endre «tio» til «sj».

Men nordmennene gjør nok klokt i å distansere seg fra dansk, ettersom det talte språket med galopperende hast adskiller seg fra dansk skriftspråk – og det i en slik grad at man ikke kan lære dansk ved å lese tekster.

Hvordan uttales følgende ord på moderne dansk: købmand, blive, aldrig (hvor mange uttaler g-en?), sommerfugl (hvorfor heter det ikke «sommerful»?), ska, som betyr «skal» og «skulle», son blir til sgu.

Hvem kan bruke dansk til noe?