Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land mener kommentarfeltet har levd sitt liv. «Det som startet som en spennende og demokratisk drøm, er blitt et kjedelig og grått mareritt», skriver han. Nå vil han gi feltet «en verdig død».

Bore publiserte fredag kommentaren «Folk flest holder seg langt unna kommentarfeltet» i Vårt Land. Ingressen slår fast premisset: «Tallenes tale er klar: Kommentarfeltet brukes ikke av folk flest, men av en helt spesiell gruppe.» Teksten ligger bak avisens betalingsmur.

På Facebook oppsummerer han selv budskapet:

– Jeg har fulgt kommentarfeltet som journalist og redaktør i hele dets liv, siden den spede starten på nittitallet. Jeg mener det nå er på tide å gi det en verdig død.

Bore viser til at de som kommenterer, utgjør «en helt spesiell gruppe», og at «forskningen tyder på at kommentarfeltet like gjerne kan fungere som drivhus for polarisering som en demokratisk ventil».

«Norge trenger ikke overredaktører»

Redaktøren er forsiktig med å kreve stengte kommentarfelt direkte. I stedet formulerer han seg som en som bare påpeker konsekvensene:

– Bør aviser stenge kommentarfeltet? Vel, det er et fritt land. Hvis en redaktør ønsker å formidle stoff som tallene viser blir lite lest, gir et skjevt bilde av folkemeningen, bidrar til polarisering og utfordrer presseetikken, så står de selvsagt fritt til det. Norge trenger ikke overredaktører. Men vi trenger redaktører som er seg sitt ansvar bevisst.

Setningen er en oppskrift på hvordan norske redaktører kan snakke om andre redaktørers valg uten å ta ordet «bør» i sin munn. Fire anklager i én bisetning – lite lest, skjevt, polariserende, presseetisk problematisk – og deretter en forsikring om at alle selvsagt står fritt.

Vårt Land stengte sitt for åtte år siden

Bores egen avis avviklet i praksis deler av kommentarfeltet allerede i desember 2018. Da stengte Vårt Land kommentarfeltet under debattinnleggene på nett og innførte forhåndsgodkjenning av innlegg i stedet.

Den gang var Alf Gjøsund konstituert sjefredaktør. Ifølge Medier24 begrunnet han grepet med at feltene «til tider var så preget av avsporinger, usakligheter og krangling at de seriøse debattantene holdt seg unna». Gjøsund mente den gang at forhåndsgodkjenning ville styrke ytringsfriheten.

Bore ble ansatt som sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land i desember 2018 og tiltrådte året etter.

Bores hovedinnvending er at kommentarfeltet «blir lite lest» og «gir et skjevt bilde av folkemeningen».

Det er et argument som tåler å bli snudd. Vårt Land hadde et opplag på 21.160 i 2023, og 50.833 daglige lesere på papir og nett i andre kvartal 2024, ifølge Mediebedriftenes Landsforening. Folk flest leser heller ikke Vårt Land. At et utvalg er lite og ikke-representativt, har aldri vært et argument for å legge ned en redaksjon.

Forskjellen er hvem som eier mikrofonen. En kommentator på lederplass når også bare en brøkdel av befolkningen – men ingen har foreslått å avvikle lederplassen fordi den «gir et skjevt bilde av folkemeningen».

En av dem som reagerer på utspillet, er hovedkonkurrenten, sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen.

Han spør:

– Her snakker en sann elitist. Hvor ble det av respekten for vanlige folk, Bjørn Kristoffer Bore?