Sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir lot denne uken pressen bli med til et nytt rettersted: Der palestinske terrorister skal henrettes, bygges det nå galger. Egne avlukker skal gi ofrenes pårørende anledning til å overvære henrettelsen. Det er gjeninnføring av den gamle loven øye for øye, tann for tann. Av en eller annen merkelig grunn har ikke dødsstraffen fått stor oppmerksomhet internasjonalt.

Loven om dødsstraff, som ble vedtatt i mars og trådte i kraft i mai, krever at en militærdomstol som behandler saker mot terrorister hvis angrep har ført til at et offer har mistet livet, skal idømme dødsstraff som eneste mulige straff, med mindre domstolen finner at det foreligger særlige omstendigheter som gir grunnlag for livsvarig fengsel.

Israel blir det første landet som griper til dødsstraff mot muslimer. Det i seg selv vil ventelig utløse rystelser. At muslimer henretter kafirer, og har gjort det lenge, legges det mindre vekt på.

I en video filmet på et ukjent sted pekte Ben-Gvir på en byggeplass og erklærte at «terrorister vil bli henrettet» ved henging. Han sa at anlegget vil omfatte tilskuerbåser, slik at familiene til terrorofrene kan se på når terrorister blir hengt.

«Vi gjennomfører det vi lovet», skrøt den høyreekstreme ministeren.

Ben-Gvir, som til bursdagen sin i år fikk en kake med en løkke på, opplyste ikke når anlegget vil stå ferdig.

Loven stipulerer at den ikke gjelder for israelske statsborgere eller folk med bopel i Israel. Det er således en lov for terroriene, og den håndheves av militærdomstoler.

I tillegg til loven om dødsstraff vedtok Israel tidligere i år en lov om opprettelse av en spesiell militærdomstol som skal dømme palestinske terrorister anklaget for å ha begått grusomheter under angrepene 7. oktober 2023. Domstolen vil kunne tiltale gjerningsmennene for alle relevante forbrytelser, inkludert folkemord i henhold til Israels lov om forebygging av folkemord fra 1950, krenkelse av israelsk suverenitet, fremkalling av krig, bistand til fienden i krigstid, samt terroranklager i henhold til Israels lov om bekjempelse av terrorisme fra 2016.

De som blir dømt for folkemord, vil kunne idømmes dødsstraff.

Selv om dødsstraffen formelt sett finnes i israelsk lov, har den bare blitt fullbyrdet én gang – ved henrettelsen av den nazistiske krigsforbryteren Adolf Eichmann i 1962.

Ben-Gvirs uttalelser gjengis av internasjonal presse som eksempel på hvor høyreorientert Netanyahus regjering er. Det kan virke som om Ben-Gvir vet å benytte sin berømmelse til å ytre seg provoserende.

Kunngjøringen om byggingen av galgen kom noen dager etter at Ben-Gvir lovet Rom Braslavski – som ble holdt fanget i Gaza i over to år av palestinske terrorister – at han ville «sette verden på hodet» for å gi det tidligere gisselet muligheten til selv å henrette sin bortfører.

I samme podkast-samtale oppfordret Ben-Gvir til å drepe «30 til 40» mennesker på Gaza-stripen hver dag, tilsynelatende med henvisning til Hamas-medlemmer og andre fiender av Israel, noe som onsdag utløste fordømmelser fra Tyskland, Frankrike og FN.

«Jeg mener vi bør gjennomføre målrettede drap i Gaza og ta livet av 30 til 40 hver natt», sa han.

«Ikke bare dem som utgjør en umiddelbar trussel. Nei, det er mennesker der som ikke er verdige til å leve», utdypet han.

«De bør ikke leve», fortsatte Ben-Gvir. «De er ikke engang mennesker.»