Margaret Molland Sanden. Valdresexpressen 2013

På en av de siste videoene iranskfødte Ali Tabrizi har lagt ut på sin YouTube-kanal, framsetter han 25 spådommer om islams videre frammarsj i Vesten. Det er ikke lystelig lesning, men nødvendig sjokkterapi for en vestlig befolkning som ennå slumrer. Det Tabrizi forutsier, bør ikke komme som noen overraskelse; det er basert på empiri fra 1400 år med islam, gjeldende religiøs praksis i muslimske land og tendenser som allerede gjør seg gjeldende i Vesten. Tabrizi ber oss om å forberede oss på at om ingenting skjer, kommer alt det vi har tatt som en selvfølge i våre Vestlige samfunn, til å forsvinne.

Her er de 25 spådommene med mine egne kommentarer i kursiv:

Kriminalitet. Jo mer masseinnvandring, jo mer islam, og jo mer kriminalitet. Dette har vi sett lenge. Men det blir verre, mye verre. Man kan tenke seg scener som dem fra Ceuta utspille seg i stor målestokk over hele Vesten, da særlig i Vest-Europa. Man kan forvente brutal dominans-adferd og mange steder fullstendig anarki.

Tap av livskvalitet. Kriminalitet, et overbelastet helsesystem, press på boligmarkedet, konkurranse om jobber, forslumming av byene, søppel som flyter, generelt forfall – alt dette bidrar til nedgang i livskvalitet over hele Vesten. Vi kan legge til tapet av livskvalitet som kommer av å føle seg som en fremmed i eget land, av den generelle følelsen av utrygghet og bekymring for egen og etterkommeres fremtid.

«Brain drain». De som har penger og mulighet til det, vil begynne å forlate Europa. Etter hvert kan vi forvente en masseflukt, hovedsakelig til USA. Er USA klar til å ta imot millioner av flyktende europeere? Vil de på ett tidspunkt lukke porten?

Sharia-domstoler og økende islamsk innflytelse. Sharia-domstoler er det allerede mange av f.eks. i Storbritannia. Vi får først et todelt rettssystem der muslimer ikke kan dømmes av andre enn sine egne. Vi kan forestille oss at den vestlige, sekulære lov deretter blir faset ut, og at alt og alle blir underlagt sharia. Politikerne vil i økende grad måtte ta hensyn til en voksende muslimsk befolkning. Demokratiet kommer til å favorisere muslimer på alle områder, og favoriseringen kommer til å bli institusjonalisert (se også spådom 8).

Kongehusene vil konvertere. For å beholde sin makt og forbli relevante, vil Europas kongehus bli tvunget til å konvertere til islam. Kong Charles har allerede konvertert, det bør det ikke herske tvil om. På YouTube kan man finne klipp av en tale tilbake til 1994 der han lovpriser islam. Når han nå har omdefinert sin egen rolle fra beskytter av kristentroen til «defender of all faiths», så er det bare et nødvendig mellomstadium før han blir beskytter av «The faith», som selvsagt er islam.

Flagg endres. Alle kors og kristne symboler på nasjonale flagg vil bli fjernet. Først blir flaggene «nøytrale», deretter vil de få islamske symboler.

Tildekking av hode og hår. Kvinner i offentligheten, f.eks. nyhetsopplesere, meteorologer, programledere, reportere, politikere osv. vil i økende grad bruke hodetildekking for å unngå ubehag og trakasserier, deretter blir det obligatorisk for alle kvinner.

Forskjell i borgerstatus. Ikke-muslimer vil bli annenrangs borgere. Dette ser vi allerede med tydelig praktisering av «two-tier justice» i Storbritannia. En ikke-muslim får status som dhimmi. Det blir i praksis et apartheid-system.

Forbud mot kristen praksis. Kristne seremonier, julemarkeder, juletrær, julekrybber, julegater, skolegudstjenester, bibelopplesning, salmer, kors, kristne symboler på bygninger – alt dette forsvinner fra offentligheten. Først blir det vandalisert, så forbudt. Julearrangementer er blitt omdøpt til det nøytrale «vinterfest» osv.

Arkitektur. Nye bygninger vil få innbakt islamske arkitektoniske detaljer og motiver, utstyres med bønneområder o.l. Bylandskapets visuelle uttrykk vil endres. Vesten vil bli mer og mer likt Midtøsten.

Sensur. Bøker, musikk, film og kunst vil bli gjenstand for religiøs sensur. Museer og gallerier vil bli endret. Anstøtelige monumenter, skulpturer og malerier vil forsvinne. Det gjelder særlig fremstilt nakenhet, kvinnekroppen, kristen kunst og gresk-romerske skulpturer. Alt det vi er glad i av vår europeiske kulturarv, vil forsvinne. Det vil gradvis miste relevans og interesse, siden ingen heller kommer til å lære om det. Som Tabrizi sier: «Say goodbye to all that». Vi har all grunn til å frykte muslimske horder av ikonoklaster fare rundt og gå helt talibananas på herjingstokt for å ødelegge, knuse og brenne uerstattelige kunst- og kulturskatter. Noe vil kunne reddes og oppbevares på hemmelige steder, men ødeleggelsene vil være ufattelige.

Halal. Det vil først bli restriksjoner på alkohol og svinekjøtt, deretter vil dette bli helt forbudt. All mat vil bli Halal. (Halal er det som er rent og tillatt, det motsatte er haram). Vil kanskje dette punktet skremme nordmenn aller mest? Ingen ribbe, akevitt eller juleøl. Ingen sommerpils på brygga.

Klesrestriksjoner for kvinner. Det gjelder ikke bare hodeplagg. Motedesignere og kleskjeder vil tilby stadig mer klær tilpasset islamsk standard. Mannekenger i butikkvinduene vil bli tildekket, ellers risikerer man hærverk. Kvinnene kan bare glemme å gå i bikini på stranden.

Kjønnssegregasjon. Svømmehaller, treningsstudioer og offentlig transport vil bli delt inn etter kjønn. Tabrizi nevner fra sin barndom i Iran hvordan menn og kvinner satt på hver sin side i bussene.

Hunde-jihad. Hundehatet i islam burde være velkjent nok. Det har religiøse årsaker som er helt absurde. Å lufte hunden i parker eller andre steder der muslimer ferdes eller samles til bønn, vil innebære fare for både hund og hundeeier. Hundemat vil forsvinne fra dagligvarebutikker, for ikke å støte muslimske kunder. Men dyremishandling i den islamske kulturen gjelder ikke bare hunder. Den grusomhet islam kan vise overfor mennesker, er ikke mindre når det gjelder dyr.

Hverdagsspråket endres. Islam vil påvirke tale og språk. Vi får f.eks. islamske måter å hilse hverandre på.

Endring av sosial etikette. Adferden mellom menn og kvinner vil endres drastisk. Det blir slutt med å håndhilse på kvinner.

Offentlige bønnerop. Fra stadig flere moskeer vil bønnerop (adhan) høres fra minaretene fem ganger i døgnet. Men det blir også bønn i TV- og radiosendingene. Dette er ren hjernevask, i tillegg til lydforurensning. Når bønneropene gjaller, vil det bli umulig å føle at man befinner seg i Europa og ikke i et utvidet Midtøsten.

Islamske høytider. Kristne høytider avvikles. Søndagen mister sin betydning. Islamske høytider blir offisielle. Vi ser hvordan storbyene allerede pynter til ramadan, til den vestlige intelligentsias yre begeistring. Tidsfornemmelsen og ukens rytme blir annerledes. Vi får en annen tidsregning.

Arbeidslivet tilpasses. Når hele samfunnet tilpasses muslimer, blir ikke arbeidslivet noe unntak. Det vil bli tilpasninger til daglige bønner, ramadan osv.

Skolens pensum endres. På læreplanen kommer det til å være islamsk teologi og historie. Islamske terrorister kommer til å fa heltestatus, Hamas og Hizbollah blir «frihetskjempere», og Hitler blir rehabilitert. Vi har sett dette en stund på universitetene. Vestlig kultur og historie omskrives eller utslettes.

Blasfemilover og ytringsfrihetsrestriksjoner. Vi ser at ytingsrommet krymper år for år.

Seremonier åpnes med islamsk bønn. Nasjonale arrangementer, sportsarrangementer og mye annet vil åpnes med islamsk bønn, taler med lovprisning av Allah o.l. Tabrizi nevner som eksempel Mamdani, som ble sverget inn som borgermester av New York på Koranen i stedet for Bibelen. Kan vi ikke se for oss at åpningen av Stortinget blir innledet med en imam som messer en bønn på arabisk og en konge som takker og priser Allah?

Nasjonal identitet formes av islam. Nasjonen vil bli definert stadig mer med referanser til islam, og stadig mindre til den kristne arven. Med Olavsfesten i Trondheim ser vi hvordan kristne tradisjoner nøytraliseres. Karet tømmes for å gjøre det klart til å fylles med nytt innhold.

Geopolitisk tilpasning. Allianser med islamske stater og organisasjoner. Tabrizi nevner dette som det viktigste punktet, det med de dypeste konsekvensene. Etter som vestlige land blir mer islamske, vil det politiske lederskapet danne tettere bånd med islamske land som Qatar og med organisasjoner som Det muslimske brorskap. Dette ser de for seg allerede, og derfor er vestlige regjeringer så uvillige til å fordømme regimet i Iran eller terrororganisasjoner som Hamas og Hizbollah. Ikke bare frykter de terrorangrep fra «sleeper cells» i Vesten, de er i tillegg redd for å miste de muslimske stemmene. For USA vil det bli en vanskelig situasjon om Europa blir en del av islam og danner en fiendtlig front mot USA sammen med Kina. Når det gjelder den europeiske politiske eliten, er det blitt overtydelig at de sosialistiske partiene har inngått avtaler og allianser med islamske organisasjoner, muligens under den illusjon at de skal dele makten med islam. Det må nevnes at USA nå har fått sitt eget islam-problem, noe som kompliserer bildet og gjør situasjonen enda alvorligere.

De forutsigelser Tabrizi kommer med, er helt logiske; flere av dem er bare framskrivninger av tendenser som allerede gjør seg gjeldende i Vesten. Det er ingen grunn til å anta annet enn at de vil bli realisert, skritt for skritt, om ingenting drastisk skjer. Under stridsropene «dialog», «mangfold» og «toleranse» blir islam tvunget på en passivisert og demoralisert vestlig befolkning. Hva kan stoppe denne utviklingen? Dét er det største spørsmålet vår sivilisasjon noen gang er blitt stilt overfor.

Islamiseringen er ikke årsaken til den krisen Vesten befinner seg i, den er et symptom på noe alvorligere. Den krisen vi nå opplever, er bare manifestasjonen av en dyp åndelig krise, som er rotårsaken til alt dette andre. Vesten tror ikke lenger på sine egne verdier og prinsipper, og kjenner ikke lenger sin en egen identitet. Alt er relativt – moralen, kulturen – ja, selv sannheten. Denne relativismen har uthult og paralysert Vesten. Vi befinner oss i en så langt fremskredet nedgangsfase at alle samfunnsproblemer – politiske, økonomiske og sosiale – i praksis er blitt uløselige. Den politiske korrektheten lamslår alle forsøk på å bedømme situasjonen korrekt og på å komme med virkelige løsninger. I stedet henfaller våre ledere enten til å ignorere problemene eller til håpløse symbolske løsninger. Frykten for å foreta valg og vegringen overfor vanskelige avgjørelser, kan bare ende med underkastelse.

Liberalismen har vist seg å være selvdestruktiv; dens siste, nihilistiske krampetrekning er å oppheve seg selv i sivilisatorisk selvmord. Vi har valgt barnløsheten, vi har valgt å avstå fra å formere oss, vi har valgt bort muligheten til å ha noen framtid. Det demografiske vakuumet fylles av andre folkeslag, og det vil ødelegge Vestens identitet. Det er en veldig asymmetri i forholdet mellom et Vesten som ikke tror på seg selv, og som ikke finner noe av verdi i sin egen kultur som det er verd å kjempe for, og et islam som har en absolutt tro på sin egen verdi og sin sannhet.

Vi har mistet vår åndelige dybde og gitt avkall på det som ga vår sivilisasjon retning og mening. Vi har gått oss vill i den materialistiske sivilisasjonens labyrinter. Vi har hugget av våre røtter, og vårt livstre visner. Vestens folk virker ute av stand til – i hvert fall foreløpig – å vende tilbake til de verdier som skapte og bevarte vår sivilisasjon. Vi fremmer ikke lenger positive verdier, men har gitt oss hen til ren negativitet, til radikal kritikk og selvhat.

Fanget av denne kompakte negativitetens gravitasjonsfelt, som vi ikke lenger har moralsk klarhet eller intellektuell kreativitet til å unnslippe, står vi nå overfor en åpenbaring og en dom over Vestens egen indre historie. Vi befinner oss ved endepunktet av prosesser som har utfoldet sin indre dynamikk til det absolutte maksimum, og vi blir tvunget til å gjennomleve de fulle konsekvenser av en rekke fatale feilgrep, unnlatelsessynder og feilbedømninger, begått under innflytelsen av falske filosofier, megalomani, utopier og overmot.

Eva Vlaardingerbroek har nevnt full innvandringsstopp og remigrasjon som den aller siste mulighet til en (forholdsvis) fredelig løsning. Hun har kanskje rett, men hvor realistisk er det? Uansett hvordan tingene kommer til å utspille seg, så virker det klart at vi står foran mørke tider. For å ha noe håp om å kunne stanse islams frammarsj, må vi gjennom skjærsilden. Alternativet til skjærsilden er som kjent helvete.