Odd-Erik vil ikke bruke BankID – det har gitt ham besøksforbud hos banken og kan koste ham huset

Digitaliseringen er en trussel mot privatliv og personvern. Noen få kjemper imot utviklingen. Odd-Erik Helgesen risikerer å miste huset sitt på grunn av kampen, og har fått besøksforbud overfor sin egen bank.

Kodebrikken er uunnværlig i nordmenns hverdag. Skanning av ansiktet eller fingeravtrykk er blitt vanlig for å få tilgang til egen mobil. Samtidig legger vi igjen mange digitale spor på nettet. De kan utnyttes, både av myndigheter og private selskaper med økonomiske interesser.

Det amerikanske selskapet Target, for eksempel, gjør en stor innsats for å finne ut hvem kundene deres er. De kan finne ut hvem som sannsynligvis er gravide – før kundene vet det selv – ved å overvåke hva de kjøper. Slik kan de spesialtilpasse reklame for alt av produkter man trenger når den nyfødte kommer til verden.

Kinas sosiale kredittsystem er effektivt. Landet har over 600 millioner overvåkingskameraer i drift, og kunstig intelligens er i økende grad en del av systemet.

Gjennom overvåking og kontroll får befolkningen belønning og straff ut fra oppførsel. Kameraer fanger opp handlingene deres. De som begår regelbrudd, får sosiale kredittpoeng trukket, og kan dermed miste privilegier som å reise med fly og tog.

Noen få nordmenn ønsker ikke å være en del av den stadige digitaliseringen av samfunnet, men står imot utviklingen. Til tross for ubehagelige konsekvenser.

Livet som aktivist

Odd-Erik Helgesen er en av dem. I februar 2026 var jeg hjemme hos ham i Tønsberg. I en årrekke har han stått i en kamp med DNB fordi han ikke vil identifisere seg med BankID.

I stua trakk han frem det ene dokumentet etter det andre fra skuffer fylt med papirer. Et liv med aktivisme lå lagret i skuffene. Ambisjonene er bare blitt større med årene. Helgesen inviterte meg med på en rettssak. Det var ham mot Norges største bank, DNB.

Scenen minnet om noe fra informasjonsbyrået til Sam Lowry i filmen «Brazil», eller kontoret til Winston Smith i «1984» — byråkrater som kjemper mot en tilsynelatende allmektig stat innenifra. Bortsett fra at vi satt i et koselig funkishus fra 1929.

Huset ligger i et av Tønsbergs finere strøk. Nå kan det ryke, hvis DNB får det som de vil.

Flyere mot digital kontroll

Blant papirene er det flyere og brosjyrer. Det er disse arkene som er grunnen til at han skal møte i retten i dag.

De inneholder informasjon om DNB, Stø AS, Vipps, Kundesjekk og staten, og eierstrukturen mellom dem — han er skeptisk til blandingen av statlige og private interesser, og at selskapene samler informasjon og selger den videre.

En av flyerne inneholder advarsler fra den amerikanske politikeren og økonomen Catherine Austin Fitts – tidligere minister i George H.W. Bushs regjering. Den suksessfulle finanskvinnen advarer mot det hun mener er et digitalt kontrollsystem basert på økonomi. Banker er med på å forme fremtiden gjennom sentralbanker og megafond, og skaper et kontrollsystem med digital valuta og overvåking.

Men flyerne inneholder også informasjon om hans egen kamp mot DNB og hvorfor han ikke vil identifisere seg.

Nei takk til koronasertifikat

I 2022, da Covid-19-restriksjonene var opphevet, tok Odd-Erik opp et refinansieringslån i DNB. Han identifiserte seg og signerte papirene i banken. Deretter fikk han utbetalt lånet på 1,1 millioner kroner. Men så kom kravene om å identifisere seg med BankID.

Han hadde allerede sterke reservasjoner mot å identifisere seg med BankID. Så fikk han et brev fra DNB hvor det sto at en av grunnene til at han måtte legitimere seg på nytt, var for at han i så fall lettere kunne bruke koronasertifikat, helsepasset han hadde demonstrert mot i 2021, og som også kanadiske aktivister hadde fått sine kontoer sperret for å stå imot.

I juni 2022, to uker etter at lånet ble innvilget og utbetalt, ble kontoen hans sperret. Han kunne da hverken benytte seg av pengene på kontoen eller betale ned på lånet. Det førte til inkassokrav.

Mange ville nok gitt etter for bankens krav under et slikt press. Men Odd-Erik ville ikke underkaste seg. Det var en prinsippsak.

Sommeren 2023 gikk inkassoselskapet Kredinor til sak, og rett før nyttår kom dommen. Avgjørelsen ble at Odd-Eriks hus skulle tvangsselges for å betale ned lånet.

Foto: Eirik Værnes

Besøksforbud

Noen av flyerne om saken ble levert i nabolaget til DNBs bankdirektør i byen. Sammen med støttespillere arrangerte Odd-Erik også en demonstrasjon i dette området. Aktiviteten førte til at bandirektøren begjærte besøksforbud.

Nå kunne ikke Odd-Erik lenger oppholde seg i området hvor bankdirektøren bor eller i nærheten av DNBs filial i Tønsberg.

I kjennelsen sto det at Odd-Erik Helgesen forbys å oppsøke, forfølge og besøke bankdirektøren, eller på andre måter kontakte ham. Han kan heller ikke oppholde seg utenfor DNBs filial i Tønsberg. Besøksforbudet varte til 3. juni 2026.

Ny kjennelse

Lagmannsretten kom til at begrunnelsene for å prøve straffeprosessloven § 222a ikke var riktig anvendt. Det måtte blant annet være grunn til å tro at en person ville forfølge eller begå en straffbar handling overfor en annen, eller på annen måte krenke en persons fred. Tidligere forhold, i form av trusler eller krenkelser, fare for krenkelse, skulle ligge til grunn for vurderingen.

Helgesens handlinger, som å skrive om DNB, deres banksjef i Tønsberg og rollen de spiller i innføringen av digital ID – enten de skulle være hensynsløse eller ikke – var ikke mulig å begrense gjennom et besøksforbud.

Odd-Erik skulle kanskje tatt tak i dette og satt i gang en ny sak.

Men siden han har reservert seg mot digital post, fikk han ikke vite om lagmannsrettens beslutning før etter at besøksforbudet gikk ut.

Vennlig bøddel

Odd-Erik står fortsatt i konflikt med DNB. De vil ikke møte ham fysisk, og Odd-Erik vil ikke identifisere seg. Men han får kanskje hjelp fra et uventet sted. Eiendomsmegleren som skal selge huset hans, er enig med ham i at det beste er om DNB setter seg ned til et fysisk møte. Ellers vil nok ikke saken løses.

– Jeg snakker egentlig med bøddelen min, sier Odd-Erik.

Når teknologiselskaper kjemper om både vår informasjon og vår oppmerksomhet, og løsningene som skal gi oss frihet ender opp med å holde oss fanget isteden, er det kanskje godt å ha noen av dem som tviholder på den fysiske virkeligheten. Kontanter, bøker, flyere og brosjyrer. Alt er spor som ikke kan slettes med et tastetrykk. At Odd-Erik har holdt ut så lenge, er en seier for vår fysiske virkelighet, over bankenes digitale dystopi.