DSA-radikale Angie Nixon blir feiret som et historisk øyeblikk for svarte i Amerika. Om Byron Donalds nevnes det i en bisetning at han gjorde det svakt blant hvite velgere i Nord-Florida.

Norske medier har funnet en finurlig måte å dekke Byron Donalds seier på i tirsdagens primærvalg i kampen om å bli Floridas neste guvernør. De utelater ham rett og slett helt fra bildet.

Bare et par nevner ham helt nederst på siden, i en negativ, nedlatende tone, men forteller ingenting om Donalds og publiserer ingen bilder av den svarte mannen som kan bli Floridas neste guvernør.

Det er kanskje best for alle. For hva skal leserne gjøre når de finner ut at det faktisk finnes svarte amerikanere som kan være konservative, og som til og med støtter Trump? Medier har jo i alle år tegnet et bilde av et Amerika som fortsatt eksisterer i Jim Crow-tiden, så dét kan vi ikke ha.

Media Derangement Syndrome

Dette er min observasjon, og selvfølgelig kan jeg ta feil. Jeg er jo svært mistenksom overfor norske medier etter å ha havnet i den uheldige situasjon at jeg må følge med på deres dekning av USA.

Frivillig tortur kan man kalle det. De bor gratis i hodet mitt dag og natt, akkurat som Trump bor gratis i deres. Det er ingen enkel oppgave for sinnet og den mentale helsen.

Men jeg kan altså ta feil. Kanskje de rett og slett ikke bryr seg om hvem som blir den neste guvernøren i Florida, og derfor ikke dekker det. Og dessuten er de sikkert travelt opptatt med å skrive om de mange skandaler og sosiale problemer på hjemmebane som faktisk berører den vanlige mannen og kvinnen i gata.

Men svaret ligger ikke der heller. For seieren til den ytterliggående senatskandidaten fra Jacksonville, Florida, ble slått stort opp. Guvernørvalget var tross alt det viktigste i politikken, i hvert fall her i USA. Men ikke i Norge. Der bestemte de seg rett og slett for ikke å skrive om det.

Fordi Byron Donalds er svart, konservativ og støttes av Trump. Da er det rett og slett best å holde ham helt utenfor.

Angie Nixon, derimot, er den perfekte politiske kandidaten for de 75 prosent liberale som jobber i norske medier. Hun er svart, en sosialist fra ytterste venstre i DSA, kvinne, progressiv aktivist og fagforeningsleder. Blant annet.

Donalds seier var mot alle odds

Dette er VGs dekning av Angie Dixon.

Mot alle odds var også Byron Donalds’ seier. For Florida har aldri hatt en svart guvernør, så dette er faktisk historisk.

Og hvis vi skal tro media, er USA, spesielt Florida, fylt av hvite hillbillies som sitter på verandaen med sørstatsflagget vaiende i vinden, iført MAGA-caps, med Budweiser i den ene hånden og en pistol i den andre. Likevel fikk Donalds flest stemmer.

VGs sak er skrevet av Ingeborg Huse Amundsen. Fra New York.

Huse Amundsen hyller Nixons seier og forteller at VG møtte henne under presidentvalget i 2020, da hun var kongressrepresentant i hjembyen Jacksonville, nord i Florida.

Da sto hun på scenen åtte uker etter en fødsel og en runde med koronavirus. Nixon har engasjert seg for svartes rettigheter og for å få opp valgdeltakelsen blant den svarte befolkningen i Florida.
Hun er også en uttalt motstander av Israels krigføring i Gaza, opplyser Huse Amundsen.

Bingo! Det er den eneste politikken som nevnes om Nixon.

Rasister i Nord-Florida?

Nederst på siden får vi vite at Trump-leiren riktignok gjorde det bra i andre primærvalg i Florida natt til onsdag.

Journalistens tekst er nøye gjennomtenkt, men for at leserne skal sitte igjen med hvilket inntrykk?

Kongressmann og Trump-venn Byron Donalds blir republikanernes guvernørkandidat når den profilerte og omstridte Florida-guvernøren Ron DeSantis går av i november.

Afroamerikaneren Donalds gjorde det svakere i fylker i Nord-Florida med en majoritet av hvite innbyggere, et resultat som kan peke på utfordringer for veien videre.

Den omstridte DeSantis, og tydeligvis et lite hint til «rasistene» i Nord-Florida.

De bruker altså stor plass på Nixons ideologiske betydning, identitet, aktivisme, Gaza, hennes personlige historie, «Mamdani-bølgen» og hvor oppsiktsvekkende seieren hennes angivelig er.

Når de til slutt kommer til Byron Donalds, handler det om at han gjorde det svakt blant hvite i Nord-Florida.

Det er også et merkelig språklig valg i VG-artikkelen. Donalds’ etnisitet blir ikke nevnt før det er snakk om at han gjorde det svakt blant hvite, og da brukes ordet «afroamerikaneren». Samtidig omtales Nixon, som også er svart, bare som Angie Nixon?

Dessuten er «black» en helt vanlig og uproblematisk betegnelse i amerikansk journalistikk og i landet ellers. Det skal helst skrives med stor B. «White» bør imidlertid skrives med liten w.

Det er forresten mange  år siden jeg sist hørte betegnelsen «afroamerikaner» bli brukt. Hvis VG først skal gjøre rase til en del av vinklingen, burde man kanskje følge litt bedre med på språkutviklingen.

NRK ghoster Byron Donalds

NRK har valgt å utelate Byron Donalds fullstendig. Tenk litt på det. En mulig fremtidig svart guvernør i Florida blir ghostet av mangfoldets store forkjempere.

Jeg har søkt både på Google og på NRKs egen nettside og finner ingenting.  I stedet publiserer NRK en NTB-sak med et bilde av Nixon og megafonen hennes.

TV 2 har i hovedsak den samme vinklingen.

Så har vi Dagbladet, med sine sedvanlig nøkterne og beskjedne overskrifter.

Se der, ja. Trump jubler!

Min første tanke var: Vil Dagbladet klare å levere denne gangen, og faktisk skrive om Donalds’ seier og Trumps støtte?

Men nei da. Journalist Didrik Søreide Kjær skriver at den amerikanske venstresida jubler åpenbart, men også president Donald Trump. Grunnen:

Vindman er kjent som varsleren som sto sentralt i den første riksrettssaken mot Trump i 2019. På Truth Social skriver Trump:

– Slimålen Vindman taper i kveld mot en radikal venstre-galning. Hvor kult er ikke dét??? heter det i meldingen.

Jeg burde ha visst bedre.

Rasister i Nord-Florida?

Helt til slutt kommer Dagbladet innom Byron Donalds.

Det er som å sitte på et hurtigtog og lese et skilt i 300 kilometer i timen. Du ser at det står noe der, men toget har allerede passert før du rekker å få med deg hva det var:

I Florida ble Byron Donalds republikanernes guvernørkandidat, mens den tidligere republikaneren David Jolly blir Demokratenes kandidat.

Demokratene har dermed endt opp med to svært forskjellige kandidater i høstens kamp om Senatet og guvernørposten.

Donalds måtte altså nevnes fordi Jolly dukket opp i setningen. Det er faktisk første gang guvernørvalget i Florida nevnes i artikkelen. Det ville vært omtrent som å dekke det norske stortingsvalget og først helt til slutt, i en bisetning, nevne hvem som kjemper om statsministerposten.

Så har vi Aftenposten. Så langt jeg kan se, finner jeg ingen egen sak om Byron Donalds, Angie Nixon eller primærvalget i Florida.

I stedet publiserte Aftenpostens USA-korrespondent Kjetil Hanssen en grundig analyse under serien «USA under Trump», med overskriften: «To av tre frykter press for å endre utfallet av USAs valg i høst».

Saken handler om frykt for press mot lokale valgstyrer, trusler mot velgere og mistillit til valgsystemet. Trump trekkes inn allerede i innledningen, der det står at han har sådd tvil om valget og hevdet at hundretusener av utlendinger er registrert som velgere og at stemmemaskinene er sårbare.

Videre trekkes Trumps telefon til Georgias valgansvarlige Brad Raffensperger etter valget i 2020 frem, sammen med eksempler på væpnede personer ved valglokaler og konflikten mellom Trump-administrasjonen og delstatene om valgadministrasjonen.

Genial vinkling fra norske medier

Jeg begynner nesten å lure på om jeg burde bygge en bunker eller flytte til Grønland hvis Trump tar over der også. For skal man tro Aftenposten, er USA under Trump et ganske utrygt og udemokratisk sted å være.

Her i Florida gikk vi nå likevel ut i solen, stemte og hadde en hyggelig dag. Ingen panikk, ingen trusler og ingen redde velgere. Bare blide mennesker og et valg som fungerte som det skulle.

Man blir faktisk litt målløs. Jeg hadde ventet en eller annen merkelig vinkling på Byron Donalds, men dette så jeg ikke komme.

Når jeg tenker over det, er det jo egentlig ganske genialt: Bare la være å nevne ham. Da trenger man ikke forholde seg til ham i det hele tatt. Dermed er problemet løst. Bortsett fra når det er snakk om de hvite velgerne i Nord-Florida, da.

Nevnte jeg at det ikke er noen enkel oppgave for sinnet eller den mentale helsen å holde øye med norske medier?

Kjøp boken på Document Forlag

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!