Espen Teigen 
En 33 år gammel uigur bosatt i Arendal er dømt for å ha delt og lastet opp 57 filer som viser seksuelle overgrep mot barn. Mandag dømte Agder tingrett ham til samfunnsstraff. Retten mener politiets egen passivitet er en del av grunnen.
Mannen, som er født i 1992, tilsto uforbeholdent i retten. Han er dømt etter straffeloven § 311 første ledd.
Materialet ble delt via chatteplattformen KIK i perioden 20. til 26. juni 2024, og på nytt 7. august 2025. Av de 57 filene er 36 videoer. Retten beskriver innholdet slik:
«Mesteparten av filene viser unge jenter i barneskolealder som er nakne og/eller har seksuell omgang med seg selv, andre barn og/eller voksne.»
Saken startet med varsler fra det amerikanske senteret for savnede og utnyttede barn, National Center for Missing and Exploited Children. Politiet mottok anmeldelsen 11. september 2024.
Så skjedde det ingenting.
Først 5. juni 2026 – nærmere 21 måneder senere – ble mannen innkalt til avhør. Han visste ikke at han var anmeldt før dette. Retten slår fast at det ikke formelt foreligger konvensjonsstridig liggetid etter EMK artikkel 6, fordi det først var ved innkallingen at det forelå en «criminal charge». Men politiets treghet fikk likevel direkte betydning for straffen.
Påtalemyndigheten la ned påstand om 90 dagers ubetinget fengsel. Forsvareren ba om samfunnsstraff.
Retten satte utgangspunktet høyere enn aktors påstand: ubetinget fengsel i 120 dager. Materialet betegnes som «svært grovt», og retten regnet det som skjerpende at han delte filene videre til en annen bruker i privat chat. Den uforbeholdne tilståelsen allerede i første politiavhør ga 30 prosent strafferabatt, ned til 90 dager.
Deretter snudde retten likevel om på reaksjonsformen. Hovedregelen ved grove tilfeller av befatning med overgrepsmateriale er ubetinget fengsel, og allmennpreventive hensyn veier tungt. Samfunnsstraff kan bare brukes «i helt spesielle tilfeller».
Dommerfullmektig Marthe Holm mener at slike omstendigheter foreligger her.
Retten viser til at det er lenge siden forholdene opphørte, at mannen forklarte at han var i en vanskelig livssituasjon på gjerningstidspunktet, og at han det siste året har stabilisert seg, uten nye lovbrudd. Retten mener soning vil være uheldig for en positiv utvikling som fremdeles er sårbar.
Mannen har forsørgeransvar for ett barn, og retten legger til grunn at samboeren vil få store problemer med å stå i arbeid dersom han må sone.
Han har også mistet jobben. Retten opplyser at han er sagt opp fra sin stilling ved Sørlandet sykehus som følge av saken, og at det pågår en sak hos statsforvalteren der han risikerer å miste autorisasjonen som helsepersonell. Han er nå uten arbeid, inntekt og formue, og må etter alt å dømme omskolere seg.
Straffen ble satt til 90 timers samfunnsstraff, subsidiært 90 dagers fengsel, med en gjennomføringstid på 120 dager. I domsslutningen står det imidlertid «samfunnsstraff i 90 dager» – i strid med rettens egen utmåling i premissene.
Retten lar politiets håndtering bli stående som en av bærebjelkene i begrunnelsen:
«Saken har blitt liggende lenge hos politiet uten at det er iverksatt etterforskning, slik at saken kunne vært avgjort og pådømt på et langt tidligere tidspunkt.»
Ankefristen er to uker.
