Document ble hovedperson da advokat Mette Yvonne Larsen reagerte på at vi var til stede i en rettssak på Hamar der en skolebrann på Løten skulle opp. Larsen gikk til frontalangrep og ramset opp fellelser i PFU og en antagelse om at vi ikke kom til å respektere referatforbudet i saken. Det var imidlertid mange andre medier til stede og de protesterte mot forsøket på å ekskludere Document.

For hva vil skje neste gang en forsvarer har noe å utsette på et medie? Kan vedkommende bruke sin klient som spydspiss? Det var det Larsen gjorde. Hun sa hennes klient ikke kom til å forklare seg hvis Document var til stede.

Men en samlet presse – NRK, Hamar Arbeiderblad, Østlendingen – sa at det kunne de ikke finne seg i. Alle eller ingen.

Et viktig prinsipp sto på spill og mediene skjønte det.

En avgjørelse om å ekskludere Document ville garantert blitt fulgt opp av presseorganisasjonene i ettertid. En siling av mediene ville kunne etablere presedens og hvem vet hvem som ville vite å bruke et slikt våpen i fremtiden?

Etter mye om og men bestemte dommer Løhren Hess at redaksjonsstyrte medier kunne dekke saken med referatforbud, men at pressen ville bli kastet på dør når de tiltalte skulle forklare seg. De er mindreårige.

Avgjørelsen ble anket inn for lagmannsretten, men en anmodning om oppsettende virkning ble avslått, for at ikke avviklingen av rettssaken skulle bli forsinket.

I en kjennelse 14. juli hadde tingretten gitt redaksjonsstyrte medier adgang til å dekke saken, med begrensninger. Når de tiltalte skulle forklare seg skulle pressen følge deres forklaringer fra et tilstøtende rom.

Slik ble det ikke. Documents nærvær førte til at pressen ble avskåret fra å følge de tiltaltes forklaringer.

Når det ble slik er det ikke fordi pressen plutselig har fått sans for Document. Det er fordi pressen er klar over sin rolle i rettssaker. De er publikums ører og øyne. De er en garanti for at saken blir grundig belyst.

Vi ble selv positivt overrasket over denne prinsippfastheten hos pressen. Når situasjonen krever det skyver de uenigheter til side og ser hva saken dreier seg om.

Mette Yvonne Larsen derimot fulgte i Gaute Skjervø-sporet. Hun burde erkjent at hun ikke kunne gjøre noe med at Document var til stede. Vi er redaksjonsstyrte som medlemmer av Norsk Redaktørforening.

Det forplikter og det oppdrar. Vi fik en anskuelsesundervisning i pressens rolle i praksis. Pressen forsvarte sin rolle. Mette Yvonne Larsen angrep den.

Larsen la ikke bånd på seg da hun karakteriserte Document. Er det slik vi vil ha det? At politikere og advokater kan kaste ut presse de ikke liker?

Ja, svarte Skjervø. Ja, svarte Dagsrevyen. Absolutt, hevdet Mette Yvonne Larsen.

-Nei, svarte pressen. For mye står på spill. Vi kan ikke ofre offentlighetsprinsippet fordi noen ikke tåler trynet på en del av pressen.

En seier for presse- og ytringsfriheten.

Vi lærte noe i Hamar tinghus i dag om umistelige verdier.

https://www.nrk.no/innlandet/skader-for-48_5-millioner-kroner-da-loten-ungdomsskole-brant-_-ungdommer-moter-i-retten-1.17992012