Kjell Erik Eilertsen 
Aftenposten lar to sommervikarer spørre om vi er på vei mot energikrise. At Norge har lagt bak seg en lang periode med rekord i både kraftproduksjon og eksport, nevnes ikke. Det gir grunn til å spørre om Aftenposten bevisst villeder leserne sine.
– Sugd fra eget bryst, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue om journalistikken til sommervikarene Eline Lurud Dahl (26) og Malin Paulsen (24).
Han er sitert i saken «Historisk lite vann i kraftmagasinene», som Aftenposten hadde på trykk på side 6 den 17. august, men kjenner seg ikke helt igjen i alt som er ført i pennen av sommervikarene.
Saken gir inntrykk av at Aftenposten har oppdaget at det er historisk lite vann i kraftmagasinene, noe Document varslet om allerede i vår.
«Vannmagasinene i Norge er på rekordlave nivåer, samtidig som elvene i Europa tørker inn. Er vi på vei mot en energikrise?» spør sommervikarene.
Utelater det viktigste
Svaret gir de i første spalte, og det handler om hetebølger, tørke i Europa og konflikten mellom Iran og USA; den sistnevnte har strupet gassleveransene ut av Persiabukta. Men «Også her i Norge er vannmangel et problem. Det påvirker vannmagasinene, særlig i sørlige deler av landet», skriver de.
Det de ikke skriver, er at Norge har lagt bak seg en lang periode på over et år med historisk rekord i både kraftproduksjon og krafteksport.
De viser en graf som ikke lar seg reprodusere. Et korrekt bilde av magasinfyllingen er imidlertid som følger:
Magasinfylling pr. uke 32. Kilde: NVE
Helt siden uke 22 i fjor har magasinfyllingen i Sør-Norge ligget under normalnivå. Det skyldes rekordhøy produksjon kombinert med mindre tilsig til magasinene.
En varslet krise
Tall fra SSB viser at Norge produserte 162 TWh kraft i 2025. Nettoeksporten var 23 TWh. Aldri før har det blitt produsert og eksportert så mye kraft.
Året før, 2024, var også et rekordår, med en kraftproduksjon på 157,2 TWh, hårfint over rekorden fra 2021 på 157,1 TWh og en nettoeksport på 18 TWh, kun slått av nettoeksporten i 2020, som var et svært vått år, kombinert med at landet var stengt ned pga. pandemien.
Kraftmagasinene i Sør-Norge har 31,8 TWh på lager pr. uke 32. Det er 13,5 TWh under normalen for sesongen. I andre halvår i fjor, og i første halvår i år, har imidlertid nettoeksporten til Kontinentet ut av NO2 vært på hele 17,3 TWh.
Tall fra NVE viser at snøens energiinnhold sist vinter var rekordlav. Det samme var tilfellet vinteren 2024/25. Vi må tilbake til vinteren 2023/24 for å finne mer snø i fjellet enn normalt, og dermed større tilsig enn normalt til magasinene.
Likevel har Norge produsert så mye kraft som remmer og tøy kan holde, og har satt eksportrekord for en billig penge, mens prisen i Sør-Norge i dag er over 170 øre pr. kWh.
Logisk svikt – ingen svar
Document bet seg merke i et resonnement fra Aftenposten-saken:
«I Nord-Norge er problemet motsatt. Der har det vært rekordhøy fyllingsgrad gjennom sommeren. Det betyr ikke nødvendigvis at strømmen blir billig, særlig hvis det blir en våt høst. Da er det en risiko for at vannmagasinene renner over, og i det tilfellet er vannet null verdt. Derfor kan det lønne seg for produsentene å spare på vannet, og da kan prisene øke. Da kan det bli aktuelt med Norgespris også for nordlendingene.»
Fakta er at strømprisen i Nord-Norge har ligget under 10 øre kilowattimen i sommer og har hatt et gjennomsnitt på 39 øre så langt i år.
Document prøvde, sammen med Lilleholt, å forstå logikken i resonnementet, men lyktes ikke. Document har henvendt seg til både Eline Lurud Dahl og Malin Paulsen for å få rede på hva de mener, men har ikke fått svar.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
