Taliban har Afghanistan i et jerngrep som ikke skåner noen. Aller verst er situasjonen for afghanske kvinner.

Men Talibans trusler begynner å sprekke i fasaden av stabilitet og kontroll.

Taliban kan være høylytte i Kabul og har et fast grep om makten i hovedstaden. Men situasjonen er annerledes andre steder i landet. Der blir Taliban utsatt for angrep og står overfor kriser både hjemme og i utlandet, skriver New York Times.

Konflikten med nabolandet Pakistan er like før å bli en åpen krig. Taliban må håndtere nye bølger av angrep fra væpnede grupper som ønsker å styrte dem. I tillegg er arbeidsledigheten høy, de er internasjonalt isolert, og misnøyen øker i egne rekker. Taliban står overfor sine alvorligste trusler siden de kom tilbake til makten i 2021.

Kvinnene lider

VG fokuserer på kvinnenes situasjon.

Jenter nektes skole, og kvinner får knapt jobbe. Verden har vendt blikket bort, advarer afghanere VG har snakket med.

Kvinners rettigheter er på et minimalt nivå. Taliban nekter jenter videregående skole og kvinner å studere ved universitetet, opplyser FN-organisasjonen UN Women i en pressemelding denne uken.

Taliban har siden overtakelsen utstedt 264 dekreter – en slags bestemmelse – som omhandler menneskerettigheter.

166 av dem retter seg mot kvinner og jenter, skriver menneskerettsjurist Belquis Ahmadi for Georgetown-instituttet GIWPS.

Jenter og kvinner utsettes for restriksjoner i en grad som ikke finnes noe annet sted i verden. Religiøse minoriteter opplever at deres gudshus blir tvangsstengt. Alle som ytrer kritikk blir undertrykt. FN-ansatte risikerer å bli arrestert; journalister og menneskerettighetsaktivister blir utsatt for tvangsforsvinninger.

Til tross for dette har europeiske land invitert Taliban til Brussel for å legge til rette for utvisning av afghanske migranter og asylsøkere. Taliban har utvidet handelsforbindelsene med sentralasiatiske stater og ønsker at Trump-administrasjonen skal returnere til Afghanistan. Da Anniken Huitfeld var utenriksminister, hentet hun Taliban-ledelsen på privatfly til Norge for blant annet å diskutere kvinners rettigheten, og viste dermed en slående naivitet.

Den afghanske aktivisten Marzia underviste skolejenter i hemmelighet, men dette ble oppdaget av Taliban i 2022, da VG møtte henne. Marzia måtte flykte landet, og lever nå i eksil, preget av sorg, sinne og depresjon, forteller hun til . Hun tenker på alle som har mistet livet etter at Taliban overtok makten.

– Studentene som ble drept i eksplosjoner, kvinnene som ble utsatt for vold, barna som fikk barndommen frarøvet – og barna som ennå ikke er født. Noe kan bygges opp igjen, men årene som er tatt fra et menneske, kan aldri gis tilbake.

FN mener situasjonen har blitt enda verre det siste året, særlig innen utdanning, helse, arbeid og bevegelsesfrihet.

For hvert nytt dekret krymper rommet der kvinner og jenter kan lære, jobbe, reise, snakke fritt og ta egne valg, skriver Ahmadi i rapporten.

– Hvorfor ser det internasjonale samfunnet bort og lukker øynene for våre lidelser?

Det er et vanlig spørsmål Ahmadi sier hun får fra kvinner inne i Afghanistan.

Samtidig øker kampene nord i Afghanistan. The Times har besøkt provinsen nylig, og snakket med beboere som er lei av Talibans jernhånd, mangelen på arbeidsmuligheter og regjeringens beslagleggelse av naturressurser. Derfor støtter lokale væpnede grupper som motsetter seg Taliban.

Sammenstøtene og angrepene har så langt vært spredt. Lederen for en av anti-Taliban-gruppene beskrev dem som «tilfeldige mål» som hadde til hensikt å undergrave Talibans følelse av kontroll. Men lederen, som uttalte seg på betingelse av anonymitet for å kunne diskutere gruppens strategi, sa at antallet angrep bare ville øke i de kommende månedene.

NATO-landene har glemt løftene sine om å støtte det afghanske folket, skriver Flyktninghjelpen i en pressemelding.

– NATO-landene har glemt løftene sine til afghanske jenter og gutter og vendt ryggen til afghanske sivile. Vi står i stadig større grad alene overfor økende behov og svekkede rettigheter for jenter og kvinner over hele Afghanistan. Mangel på penger til nødhjelpsarbeidet tvinger humanitære organisasjoner til å redusere nødhjelp som mat, vann, husly og medisinsk hjelp til hjemløse og sultne afghanske familier, sier Jan Egeland, generalsekretær i NRC Flyktninghjelpen.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig i beskrivelsen, men understreker at Norge har fortsatt sin bistand til Afghanistan.

– Men Norge har ikke latt Afghanistan i stikken. Vi må ikke glemme afghanerne, sier Eide til NTB, og viser til at landet får rundt en halv milliard norske kroner i nødhjelp.

20 år kjempet vestlige styrker mot Taliban, og forsøkte å bygge et demokratisk system i landet. I flere år deltok også norske styrker i kampene. Men dette var totalt mislykket, og endte med katastrofe da Biden-regimet etterlot enorme mengder moderne militært utstyr som Taliban brukte da de rykket inn i Kabul. Få glemmer vel når det siste flyet fra U.S. Air Force tok av fra Kabul Airport, og hundrevis av desperate afghanere stormet etter flyet på rullebanen.

Mange hang seg på flyet, og trodde de kunne holde seg fast til USA. Samtlige av disse døde.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.