Redaktør for Dagen, Vebjørn Selbekk, kritiserer Gaute Skjervøs oppfordring til redaktørene i Oslo-pressen om å kaste Document ut av Redaktørforeningen. Selbekk mener at dette er dumt av flere grunner. For det første skal ikke en politiker blande seg inn i hvilke medier som skal tilhøre kategorien anerkjente medier. Norsk presse trenger mer mediemangfold, ikke mindre. Ikke minst fordi befolkningen beveger seg i innvandringskritisk retning, og norsk presse er ikke særlig god på å forklare hvorfor.

Men Document er en stemme for denne del av befolkningen.

Først Gaute Skjervøs uhemmede angrep og oppfordring til eksklusjon:

Jeg stod selv og hørte på da en opprørt Skjervø helt uten motstemmer og noen form for imøtegåelse fikk fyre løs mot det innvandringskritiske mediet fra NRKs lekter-studio innerst i Pollen. (….)

Den første (prinsippet) dreier seg om pressens uavhengighet. Og spesielt uavhengigheten fra norske toppolitikere.

Vi lever heldigvis ikke i et land der politikerne skal ha noen som helst form for innflytelse over hvem som er verdige medlemmer av medienes organisasjoner. Hos oss er mediene frie og uavhengige og bestemmer det på egen hånd.

Sånt skal faktisk ikke politikere legge seg borti i det hele tatt. For da rører de ved selve pressefriheten.

Men programleder Lilla Sølhusvik stilte faktisk ikke Gaute Skjervø følgende spørsmål: Har du noe med å bestemme hvem som skal tilhøre Redaktørforeningen? I stedet vinket hun med hånden til publikum og sa: «Dem du henvender deg til, sitter bak deg»: Det var redaktørene i Dagbladet, VG, Aftenposten og NRK som var adressaten.

Det andre prinsippet er behovet for mediemangfold.

Skjervøs utspill er også et angrep på prinsippet om meningsmangfold.

Norske medier er sentrumsorienterte. Det er tynt på høyrekanten. Der fyller Document et behov. Særlig nå når IMDi’s siste Integreringsbarometer viser at befolkningen beveger seg i innvandringskritisk retning.

Tallene var sjokkerende, men man hører dem ikke referert til, og de har ikke endret journalistikken:

Halvparten mener nå at innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart.

Syv av ti sier at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge.

Selbekk spør:

Men har disse sterkt utbredte holdningene noen klangbunn i den norske medievirkeligheten?

Vi vet svaret. Men gir det da mening å ekskludere det mediet som har ledet an i å dekke demografiske, kulturelle, politiske og religiøse og kriminalpolitiske endringer/trusler? For det er vel en grunn til at befolkningen har skiftet syn? Skal mediearbeidet aktivt motarbeide at folk får vite hva som foregår i deres eget land og ellers i verden?

Hvis redaktørene følger Gaute Skjervøs oppfordring, vil befolkningen miste en stemme som er viktigere enn noen gang. Resultatet kan bli det motsatte av hva Gaute Skjervø ønsker seg: Sympatien med Document vil bli større, og antagelig også lesermassen.

Er det virkelig dette en fremtredende Ap-politiker ikke vil at vi skal vite? vil folk spørre seg.

Frontene vil skjerpes.

Hvis de sparkes ut etter initiativ av AUF-lederen, så blir jo ikke document.no noe mindre innvandringskritisk eller mer positiv til norsk sosialdemokrati. Dersom de ikke lenger trenger å forholde seg til presseetikken, kan utviklingen i stedet gå i en enda mer radikalisert retning.

La oss tilføye: Det er virkeligheten som er radikalisert, ikke Document.no. Vi forsøker bare dekke den. Det er pressens oppgave.

Selbekk har nok gitt mange redaktører noe å tygge på.

Norske medier trenger ikke Gaute Skjervø som overredaktør