Abdul El-Sayed er i posisjon og NRK omskriver politisk historie siden 2016 for å få ham til å fremstå som en politisk figur hvis tid har kommet. Det Bernie Sanders ikke klarte i 2016 kan kanskje El-Sayed klare nå?

For å få det til må han gjøres spiselig.

At han vil kutte støtten til Israel fremstilles som et moderat grep som skulle vært tatt for lenge siden.

Haley Stevens (43) er på mange måter hans motstykke, en sentrumsorientert demokrat som ikke ønsker store endringer i partiets politikk og som mottar økonomisk støtte fra den såkalte Israel-lobbyen AIPAC, som i tiår har støttet amerikanske politikere i begge partier som taler Israels sak.

Det er Tove Bjørgaas som har skrevet artikkelen som har en tone og stil som hun skriver for små barn. Hun avslører sin egen forakt for fakta.

Bjørgaas kaller det Sayed står for for et opprør, et opprør som man har ventet på i lang tid.

Legen, som har vært helsebyråkrat i Michigan, er et av de klareste eksemplene på opprøret som over ganske lang tid har bredt seg i Det demokratiske partiet.

Bjørgaas omskriver virkeligheten slik at den passer med budskapet:

Mange demokratiske velgere har fått nok av den moderate partieliten.

De ønsker å prøve noe nytt. Også i vippedelstaten Michigan, der Donald Trump vant presidentvalget i 2016 og 2024, men Joe Biden vant i 2020.

Ledelsen for Demokratene er ikke moderat. Det har den ikke vært siden Obama som begikk statskupp mot Trump.

Ved å beskrive ledelsen som moderat gir Bjørgaas den radikale marxist-islamist-fløyen et legitimt rom. Ordet moderat er negativt, det betyr at man ikke har gjort eller villet noe.

To riksrettssaker og åtte rettssaker mot Trump teller ikke.

Bjørgaas kaller de antisemittiske opptøyene på campus etter 7. oktober 2023 for studentopprør og gir det assosiasjoner til 1968.

Gjennom valgkampen i 2024 spredte det seg et studentopprør på universiteter over hele USA mot Israels krigføring i Gaza.

Det gjorde at mange unge engasjerte seg politisk, og det har banet vei for kandidater som El-Sayed og som New Yorks Zohran Mamdani som ble valgt i fjor.

NRK var helt for opptøyene og så på de som rettmessige. Nå bruker Bjørgaas NRKs makt til å gå i bresjen for en islamist. Hun ser håp om fornyelse i Sayed og Mamdani. Det sier noe om hvordan en liten klikk journalister har overtatt en skattefinansiert kanal.

Bjørgaas jukser når hun skriver at Bernie Sanders bød Hillary konkurranse i 2016, men ikke klarte å ro i land en seier. Det ville han gjort hvis ikke ledelsen hadde manipulert delegatene til konventet. Det førte bl.a. til at flere velgere satt hjemme valgdagen. De så hva som skjedde. Bjørgaas velger å ignorere det.

Men hun tror Sanders kunne slått Trump!

Mange spør seg fortsatt om ikke Sanders faktisk ville ha slått Donald Trump i 2016.

Om det ville ha skjedd, vil amerikanerne og verden aldri få vite. Men mange amerikanske velgere mener at det er verdt et nytt forsøk.

Det en kommunist ikke klarte i 2016, fordi han ikke fikk lov, kan en islamist nå klare. Så langt har NRK beveget seg.

Det betyr vel at det er duket for samme «behandling» her?

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.