Høyre-leder Ine Eriksen Søreide omtaler FrPs ønske om å videreføre kuttet i drivstoffavgiftene som «uansvarlig».
Men i oljenasjonen Kuwait subsidierer staten drivstoff, strøm og mat i et helt annet omfang enn det som diskuteres i Norge. Søreide reagerer på at FrP-leder Sylvi Listhaug vil forlenge avgiftskuttet på bensin og diesel, innført 1. mai og opprinnelig ment å vare til 1. september.
Kostnaden er anslått til 4,5 milliarder kroner.
– FrP åpner døren på vidt gap for at Stortinget løpende skal kompensere prisene på drivstoff, mat og energi. Det er ikke bare kortsiktig, det er uansvarlig, sier Søreide til VG.
Listhaug avviser kritikken og viser til at Høyres søsterparti i Sverige har gjennomført tilsvarende tiltak i regjering, med halvert matmoms og kutt i drivstoffavgifter.
– Det er jo nesten fristende å spørre Eriksen Søreide om hun mener at søsterpartiet til Høyre i Sverige er uansvarlige, sier Listhaug.

F.v. Sylvi Listhaug (FrP) og Ine Marie Eriksen Søreide (H).
Foto: Javad Parsa / NTB
Men ingen av dem er tydeligvis spesielt bevandret i andre oljenasjoners politikk.
I Kuwait er statlig subsidiering av drivstoff langt mer omfattende enn noe norsk parti har foreslått. Ifølge kuwaitiske myndigheters egne priser for første kvartal 2026 koster vanlig 91-oktan bensin 85 fils literen, 95-oktan 105 fils og diesel 115 fils. Omregnet tilsvarer det rundt tre til fire norske kroner literen, mot priser som i Norge er over 20 kroner, og som Listhaug advarer kan nå 30 kroner uten videreført avgiftskutt.
Kuwait subsidierer også strøm kraftig. Innbyggerne har siden 1966 betalt 0,7 amerikanske cent per kilowattime, som ifølge Baker Institute kun dekker 5 prosent av statens faktiske kostnad. Den subsidierte kraftproduksjonen kostet den kuwaitiske staten over 10 milliarder dollar i 2022 alene.
Kuwait er, i motsetning til Norge, en oljestat uten inntektsskatt for innbyggerne og med en økonomi som i enda større grad er bygd rundt petroleumsinntekter.
Kuwait hadde 5,31 millioner innbyggere ved utgangen av juni 2026. Av disse er bare 1,56 millioner (30 prosent) kuwaitiske statsborgere. De resterende 3,74 millionene (70 prosent) er utenlandske arbeidere.
Kuwaitiske borgere får gratis helsetjenester, gratis utdanning på alle nivåer, garantert jobb i offentlig sektor (ofte omtalt som en jobb for livet, med lønn langt over privat sektor), rentefrie lån til å bygge familiebolig, kontantbonus ved giftermål, kontantstøtte per barn, og pensjon med full sats allerede fra 50 år. I tillegg får statsborgere subsidiert strøm, vann og grunnleggende matvarer gjennom rasjoneringskort.
Utenlandske arbeidere er i stor grad ekskludert fra disse godene. De har egne, langt dårligere ordninger, og har normalt ikke tilgang til statsborgerskapets fulle sosiale rettigheter uansett hvor lenge de har bodd og jobbet i landet.
Godene finansieres av oljeformuen. Siden 1976 har staten satt av 10 prosent av alle statsinntekter årlig til «Reserve Fund for Future Generations», Kuwaits eldste og største oljefond, som sammen med løpende oljeinntekter finansierer velferdsordningene for statsborgerne.
Kuwaitisk dinar er i tillegg blant verdens sterkeste valutaer. Hvordan kan dét ha seg, mon tro? Vi får til stadighet høre at vi ikke kan bruke mer oljepenger på grunn av inflasjonen. Men den norske kronen er som en fjert mot den kuwaitiske dinaren.
Kanskje Eriksen Søreide, Listhaug, og ikke minst Støre og co., burde ta seg en tur til Kuwait og se hva det er de gjør som de ikke selv klarer å gjøre i Norge?

