Helena Edlund 
En ny svensk spillefilm med en tydelig satirisk brodd mot Sverigedemokraterna får kinopremiere litt over to uker før riksdagsvalget.
Bak produksjonen står blant andre SVT og Svenska Filminstitutet, noe som aktualiserer spørsmålet om public service og statlig finansierte kulturinstitusjoners upartiskhet.
Filmen «Flaggan» markedsføres som en «skrudd komedie» der handlingen kretser rundt stereotype skildringer av Sverigedemokraternas velgere og den nasjonalistiske høyresiden. I markedsføringen fremstilles karakterene som latterlige og politisk uopplyste. Filmen omtales som en satire over den svenske høyresiden, og handlingen beskrives på følgende måte i MovieZine:
«Flaggan utspiller seg på valgnatten i 2010. To unge sverigedemokrater (Noel Flike og Arvid Swedrup) får i oppdrag å henge opp et enormt svensk flagg på Rinkeby torg, men blir der dratt inn i en kaotisk natt fylt av ville møter. Langere, aktivister og finske bikere står i veien deres.»
Kinopremieren er planlagt til 28. august, noe som innebærer at filmen når kinoene samtidig med at den svenske valgkampen går inn i sin mest intense fase, når partiene gjennomfører sine sluttspurter og den store andelen usikre velgere tar sine beslutninger før valgdagen.
«Hvem vil stemme på tullinger?»
Politiske satirer har en lang tradisjon i svensk kultur, men fordi «Flaggan» har premiere bare to uker før valgdagen, har filmen allerede blitt en del av debatten om public service, kulturpolitikk og grensen mellom kunstnerisk frihet og politisk påvirkning.
«Å legge den to uker før valget er selvsagt nøye gjennomtenkt: lang nok tid til å bli opinionsdannende, en snakkis og en film som kan påvirke valgutfallet direkte. Hvem vil gå og avgi sin stemme til et parti hvis representanter er fremstilt som tullinger på film? Samtidig er det kort nok tid til at eventuelle rettslige følger ikke rekker å få noen virkning», skriver for eksempel Tina von Schinkel i Samtiden.
Nye beskyldninger om politisk slagside
Bak produksjonen står SVT og Svenska Filminstitutet, noe som, ikke overraskende, har aktualisert spørsmålet om hvordan public service og andre statlig finansierte institusjoner bør opptre i et valgår.
At en politisk satire rettet mot ett enkelt riksdagsparti får premiere under valgkampen, oppfattes som nok et politisk standpunkt fra institusjoner som i lang tid er blitt beskyldt for å ha en politisk slagside mot venstre.
Så sent som forrige lørdag innrømmet journalisten og den tidligere SVT-profilen Anna Hedenmo i et intervju med P1 at nyheter som kunne gagne Sverigedemokraterna ble tonet ned da partiet kom inn i Riksdagen.
– Jeg vet, fordi jeg har sett og hørt med egne øyne og ører, at nyheter som kunne gagne Sverigedemokraterna ble holdt tilbake, sier hun, og nevner opplysninger om hvor mange innsatte i svenske fengsler som hadde utenlandsk bakgrunn, sa Hedenmo senere til Kvartal.
Skal være fritt for partipolitikk
Ifølge sine oppdrag skal både SVT og Filminstitutet være fritt for partipolitikk. SVTs sendetillatelse stiller for eksempel krav om saklighet og upartiskhet i virksomheten, samtidig med at public service gjentatte ganger understreker viktigheten av politisk nøytralitet.
I sin informasjon om public service-oppdraget skriver SVT:
«Vår virksomhet skal være uavhengig og selvstendig i forhold til så vel staten som ulike økonomiske, politiske og andre interesser og maktsfærer i samfunnet.»
SVT har også en egen side om upartiskhet der de beskriver det som en av sine «aller viktigste oppgaver» å være upartisk.
Finansieres ved hjelp av skatter
SVT og Svenska Filminstitutet finansieres hovedsakelig gjennom skatter eller statlige bevilgninger.
SVTs inntekter utgjorde i 2025 om lag 5,7 milliarder svenske kroner, hvorav rundt 95 prosent kom fra den obligatoriske public service-avgiften som kreves inn gjennom skattesystemet. Svenska Filminstitutets statlige bevilgning utgjør i 2026 om lag 550 millioner svenske kroner.
Filmen har kinopremiere 28. august, mens det svenske folket går til valg 13. september. Se den offisielle traileren nedenfor:
