Det har vært primærvalg i en rekke stater tirsdag. Oppmerksomheten knytter seg først og fremst til hvordan det går med personer som tilhører Democratic Socialists of America, DSA. De har scoret noen oppsiktsvekkende seire allerede. Hvis fremgangen fortsetter kan de komme til å prege Demokratene frem mot midtveisvalget. Så langt er resultatet blandet.

Radikale Cori Bush tapte i Missouri. En mer moderat vant i delstaten Washington, men radikale William Lawrence vant over to mer establishment-Demokrater i Michigan. Lawrence er stifter av the Sunrise Movement.

Skillet går mellom radikal vs establishment heller enn radikal og moderat. Establishment-Demokrater er også radikalisert og virker ikke ha noen annen oppgave enn å ødelegge Trump. Hvis USA går med i dragsuget so be it.

DSA har lagt frem et program som vil oppløse USA slik vi kjenner det: Avskaffelse av valgkollegiet som sikrer alle stater medinnflytelse. Utvidelse av høyesterett til 13 medlemmer. De mest radikale vil også drastisk redusere presidentens makt og samle den i Kongressen. Det vil bli et flertallsstyre, og ligne på europeisk parlamentarisme. Men det er ikke USA. USA er ikke et parlamentarisk demokrati. Det er et stort land med 50 delstater i et føderalt system der de ser selvstyrte på delstatsnivå og hvor det er lagt inn mange sperrer for at ikke en part skal kunne overkjøre den andre.

Dette systemet kalt checks and balances har Demokratene undergravd i lang tid. Vi hører lite om det for mediene er på de progressives side og ønsker ikke at europeere skal forstå hva som foregår i USA. De later som om Demokratene fortsatt er Obama og Hillarys parti.

Obama har spilt en destruktiv rolle så tidlig som fra 2016. Han er den første presidenten som ikke har forlatt Washington. Mange mener han fikk sin tredje periode med Joe Biden. Det var Obama som trakk i trådene bak kulissene.

Det som er sikkert er at Obama både overså forsøkene på å diskreditere Trump under valgkampen i 2016 der en røverhistorie fra Hillarys kampanje om at Trumps kampanje var under innflytelse av Putin, ble spredt og godkjent av Det hvite hus som satte inn FBI og CIA. Denne operasjonen kjent som Crossfire Hurricane er godt dokumentert, men ikke omtalt av norske medier. Det er derfor et stort hull i norsk – og europeisk – kunnskap om Obamas regelrette statskupp mot en kandidat og deretter en valgt president.

Obama respekterte ikke valgresultatet i 2016. Hillary sa utad at han kunne takke Putin for seieren. Obama fikk rapport fra e-tjenestene om at det ikke stemte. Da ga han ordre om å skrote rapporten og skrive en ny med den konklusjonen han ønsket. Dette har tidligere e-sjef Tulsi Gabbard dokumentert.

Trumps seier var utålelig for Demokratene. De startet to riksrettssaker og brukte den institusjonelle makten for hva den er verdt. Det fikk mange amerikanere til å vende seg bort fra politikk. Velgerne tente ikke på riksrettssaker og gnålet om Russia collusion i mediene og slett ikke etter at spesialetterforsker Bob Mueller ikke klart komme opp med noen bevis for at Trump var influert av russerne.

Likevel fortsatte Demokratene å brukte Putin-kortet og skapte dermed den paranoiaen som partiet og et hardcore-element ble drevet av. Demokratene ble drevet av Trump-hat og senere av Israel-hat. Det skaper en helt ny splittelse. Mange ledende Demokrater er jøder. Når det dukker opp kandidater som foretrekker Hamas fremfor Israel får de problemer.

Det har de fått i to prominente muslimske Demokrater: Hasan Piker og Abdul el-Sayed. Hasan Piker sa i 2019 at USA fortjente 9/11, korrigerte det senere til at det hadde brakt det over seg selv. De blir støttet av veteraner som Elizabeth Warren og Bernie Sanders. Sanders ble skviset ut av Hillary i nominasjonskampen i 2016. Han vant i 23 delstater.

Da Aleaxandria Ocasio-Cortez, Rashida Tlaib og Ihlan Omar kom inn i Kongressen i 2019 var de en fløy i partiet som gjorde seg bemerket, men det var de gamle som satt med makten. Nå er Nancy Pelosi ute og Chuck Schumer sliter. Establishment-typer går på nederlag.

De som kommer inn er ikke redde for å snakke om sosialisme. De sier at kapitalismen ikke fungerer lenger.

Det første store sjokket for establishment-Demokrater var Zhoran Mamdanis seier i borgermestervalget i New York over Cuomo. 30 prosent av jødene stemte på ham, til tross for at han var umiskjennelig anti-Israel og pro-islam.

New York hadde fått en million muslimske innbyggere. Demokratene hadde ført en politikk som inviterte til innvandring fra den tredje verden og med Biden eksploderte det. Alle porter sto vid åpne.

Trumps seier i 24′ var mye en reaksjon på innvandringsbølgen.

DSA og Demokratene kaller Trump en kamp mot fascismen. Det er en rå populisme som appellerer til følelser.

Det spesielle er at Europa står i en lignende konfrontasjon mellom en grasrotbevegelse mot innvandring og et establishment som bruker fascisme-merkelappen mot alt som smaker av seriøs motstand.

Det er derfor en parallell situasjon som mediene ikke ønsker velgerne skal kjenne til, for hvis de fikk vite sannheten om Hasan Piker og Abul el-Sayed ville de forstå at de var på vei inn i løvens hule.