I februar og mars i år kunne knapt en dag gå uten nye oppslag om Epstein-forbindelsene til Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul.

Nå, fem måneder senere, er det nesten helt stille.

Hvorfor?

La oss først oppsummere hvor alvorlig saken faktisk er. Økokrim siktet Jagland for grov korrupsjon 12. februar, knyttet til påstander om at han mottok gaver, reiser og opphold i Epsteins leiligheter i Paris og New York, samt et lengre opphold i hans villa i Palm Beach. Dette mens han ledet Nobelkomiteen og Europarådet. Samme uke åpnet Økokrim etterforskning mot ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen – Juul siktet for grov korrupsjon, Rød-Larsen for medvirkning til grov korrupsjon. Dette i kjølvannet av avsløringene om pengestrømmen til hans tankesmie International Peace Institute. Alle tre nektet straffskyld.

Så hva har skjedd med dem siden?

Rauland 07.03.2026
Hytta til Thorbjørn Jagland i Holtardalen i Rauland i Telemark. Er den kjøpt på ærlig vis, mon tro?
Foto: Jon Eeg / NTB

Jagland ble lagt inn på sykehus rundt 17. februar, ifølge hans advokat som følge av belastningen fra etterforskningen og mediepresset. Han var fortsatt innlagt i midten av mars. I mai ble han overført fra sykehusinnleggelse til poliklinisk behandling, omtalt som «langvarig» oppfølging. Siden da: ingenting. Ingen oppdatering på om behandlingen er avsluttet, om han er tilbake i vanlig livsførsel eller hvordan han har det. En mann landet en gang kalte statsminister og som ledet Europarådet i ti år, forsvinner rett og slett fra det offentlige rom uten at noen spør hvordan det går.

Mona Juul trakk seg som ambassadør til Jordan og Irak i februar, og gikk formelt av med pensjon 1. mai. Documents egen dekning viste at hun tok med seg en betydelig millionpensjon ut av Utenriksdepartementet, til tross for korrupsjonssiktelsen. Der stopper det offentlige bildet. Hva hun bruker dagene sine til nå, om hun fortsatt bor i Norge, om hun har uttalt seg til noen – ingenting av dette er dekket.
Rød-Larsen, ifølge hans advokat John Christian Elden, samarbeider fullt ut og mener saken bør henlegges når fakta er klarlagt. Økokrim er uenig i at den er klar for henleggelse. Sjef Pål Lønseth har varslet at etterforskningen blir «omfattende og etter alt å dømme langvarig», og bekreftet i mai at den ikke vil være ferdig i år. Flere vitner skal ha meldt seg med opplysninger om paret, ifølge Aftenposten.

Knoll og Tott som lurte oss alle godt. Foto: Michael Ø. Beck / SCANPIX

Så finnes det en åpenbar praktisk forklaring. En etterforskning som ifølge Økokrim selv vil ta flere år, gir naturlig færre nyhetsdekninger enn de dramatiske ukene rundt siktelsene. Sommerferien har også sin del av skylden. Men det forklarer ikke hvorfor ingen redaksjon har fulgt opp noe så enkelt som en helseoppdatering på en tidligere statsminister, eller et enkelt spørsmål om hva en pensjonert, korrupsjonssiktet ambassadør faktisk gjør med dagene sine.

Stortinget har i mellomtiden bevilget 22 millioner kroner til en granskningskommisjon under Amund Djuve, som først skal levere sin rapport til Stortinget i januar 2028. Det gir mediene god tid til å glemme både Jagland, Rød-Larsen og Juul lenge før noen stilles til ansvar.
Og på den måten får man tid nok til å skjule spor, slette meldinger og kontakter, nøyaktig slik kutymen i Arbeiderpartiet er. I 2028 er det meste glemt, og det meste vil koke bort i kålen, slik det nesten alltid gjør når det gjelder medlemmer av vår elite.

Dermed får de andre (hvis det er noen, og dét kan man jo ikke se bort fra, med tanke på den skurkeskolen som Stortinget er) god tid til å dekke sine spor og slippe å bli dratt inn i saken og ta sin rettmessige straff.

Det er langt mellom dem og deg, dét skal du vite. Du hadde nemlig sittet i varetekt nå, med brev- og besøksforbud, hvis du eksempelvis hadde vært Mona Juul.

Men i stedet hever hun både en topp pensjon og champagneglasset i sommervarmen et eller annet sted du ikke får vite om. Hun og de andre kan føle seg trygge på at de blir godt ivaretatt av både mediene og ikke minst embedsverket i Norge.

De, som skulle være tjenere for landets innbyggere, er i realiteten en del av en motbydelig elite som strekker sine lange blekksprutarmer inn i alt av offentlige kontorer, lover og praksis.

De kan sitte på en strand et eller annet sted nå og le av oss alle. De lurte oss godt, og vi gjør ingenting med det.

PS! Og Børge Brende har vi allerede glemt …