Erling Marthinsen 
Etter terrorangrepet i Berlin blir muslimer bedt om å ta avstand fra terror. Fouad Acharki er lei av at vanlige muslimer forventes å bevise at de ikke har noe med terrorister å gjøre.
Fouad Acharki er videoansvarlig i Romerikes Blad, min lokalavis fra barndommen.
Personlig har jeg ikke sett noen norske medier skrive at muslimer bes om å ta avstand, så dette fremstår som en ren fantasi av Acharki.
I en kommentar i lokalavisen skriver han om hva han føler. Som om det er han som er rammet av terroren.
Da en ekstrem islamistisk terrorist kjørte en varebil inn i folkemengden under Pride-markeringen i Berlin, ble én kvinne drept og 29 personer skadet.
Kort tid etter kom det velkjente spørsmålet:
– Tar du avstand?
Ja, selvfølgelig gjør jeg det.
Han skriver at det er en selvfølge, siden terror er avskyelig.
Man undres: Finnes det islamistiske terrorister som ikke er ekstreme? Var denne terroristen spesielt ille? Han drepte tross alt bare én person, og er ikke i nærheten av det terroristene i Nice, undergrunnen i London eller Bataclan har på samvittigheten. For ikke å snakke om 9/11.
Drap på uskyldige mennesker kan aldri forsvares. Jeg har ingenting med denne terroristen å gjøre. Det har heller ikke de aller fleste muslimer.
Men likevel forventes det at muslimer reagerer, mener Acharki. Er det virkelig slik at det er vanskelig for muslimer å reagere på drap på uskyldige mennesker? Dette fremstår som nok et eksempel på hvordan tilhengere av islam alltid skal fremstille seg selv som ofre, selv når det er muslimer som står bak ugjerningene.
Er det fordi noen ikke stoler på oss? Klarer man ikke å se forskjell på en muslim og en terrorist? Ingen andre nordmenn forventes å bevise sin uskyld hver gang en person med samme religion eller bakgrunn begår en forbrytelse.
Dette er en nesten utrolig uttalelse en uke etter markeringen av terrorangrepet 22. juli 2011, hvor alle nordmenn til høyre for Ap ble anklaget for å være belastet med et særskilt «tankegods». De ble ansett som medskyldige, nesten ansvarlige for drapene.
Men blant muslimer finnes det ikke noe «tankegods». Det er som om han mener at muslimer ikke er i stand til hverken å lese eller tenke, siden «tankegodset» er godt beskrevet i Koranen, hadithene og andre islamske skrifter som hyller Muhammed og hans ideologi, som er mer politisk enn religiøs.
Mens et klart flertall av europeere nå er definert som «ytre høyre», blir alle islamistiske terrorister og voldskriminelle umiddelbart etter ugjerningen erklært som psykisk lidende. Men ingen sier at de lider av den psykologiske vrangforestillingen islam.
Islam betyr tross alt ikke «fredens religion», men underkastelse.
Når muslimer gang på gang blir bedt om å ta avstand, ligger det en mistanke i spørsmålet. Som om lojaliteten vår ikke kan tas for gitt. Det er en forventning som skaper avstand, ikke tillit.
Jeg tviler ikke på muslimers lojalitet. Men den lojaliteten er ikke rettet mot norske verdier, kvinners rettigheter, trosfrihet og demokrati. Muslimer er lojale overfor de religiøse skriftene som forakter oss ikke-muslimer og alt vi står for.
Ekstreme islamistiske terrorister hevder at de handler i islams navn. Men de representerer ikke islam. De har kapret religionen min. De har forvridd den, feiltolket den og brukt den som et våpen for å rettferdiggjøre drap.
Vi har hørt dette så mange ganger, etter hvert eneste terrorangrep: Dette er ikke ekte islam! Muslimer er like påståelige som kommunister, som sier det samme om kommunismens forkvaklede ideer. Dette er ikke ekte kommunisme.
Dette sier de til tross for at vold, undertrykkelse og tyranni har hatt gode levevilkår i absolutt alle land som har vært dominert av enten islam eller kommunisme.
Islam krydrer dette med en ekstrem undertrykkelse av kvinner, som vestlige feminister later til å ignorere fullstendig. Flere hundre millioner dødsofre er våre tause vitner om historiske fakta. Norske feminister virker mer interessert i å støtte voldtekt og drap på kvinner i regi av Hamas.
At ekstremister misbruker troen min, gjør ikke meg ansvarlig for handlingene deres. Etter terroren 22. juli var det ingen som forventet at vanlige kristne eller etniske nordmenn skulle ta et kollektivt ansvar for Anders Behring Breiviks handlinger.
Hvor har denne fyren vært de siste 15 årene? Alle konservative nordmenn ble jo erklært som ansvarlige for drapene til Breivik, fordi de var belastet med samme «tankegods» som ham.
Ingen forventet at kristne skulle forklare at Breivik ikke representerte dem, selv om han omtalte seg som en korsfarer.
Breivik var ingen korsfarer, som er historiske helter som faktisk kjempet mot en islamsk invasjon. Dette sa en ekspert på temaet fra Universitetet i Bergen bare noen dager etter terroren.
Jeg, som er historisk interessert (og utdannet), mistet selv jobben for å legge ut et bilde av et bok-cover av en bok om tempelriddere jeg nettopp hadde lest, 9 år etter terroren på Utøya.
Og for å svare på et spørsmål han stiller: Jeg stoler absolutt ikke på muslimer, siden all erfaring tilsier at de ikke ønsker meg, min familie og mine venner noe godt. Det er dog viktig å understreke:
Det er en stor forskjell på folk som helt uten skyld er født i islamske land, og dem som etter eget ønske omfavner denne voldelige og menneskefiendtlige ideologien.
