Kinas plattformer for kunstig intelligens (KI) innhenter raskt forspranget til sine amerikanske motstykker, noe som utløser nye trusler fra Trump-administrasjonen. Kan spenningene eskalere, med anklager om tyveri av immaterielle rettigheter? Dette spør Deutsche Welle (DW).

På det som virker som et øyeblikk har Kina gått fra å ligge opptil fem år etter USA innen kunstig intelligens til å ligge bare noen få måneder etter.

Mens amerikanske aktører, blant annet Anthropics Claude og OpenAIs ChatGPT, har brukt hundrevis av milliarder dollar på å flytte grensene for KI, har Kina valgt en helt annen vei.

Stilt overfor amerikanske restriksjoner på avanserte chips som hjelper KI med å utføre sine mest avanserte beregninger, har kinesiske teknologiselskaper prioritert dusinvis av åpen kildekode-KI-modeller bygget på «god nok» teknologi.

Disse plattformene, blant annet DeepSeek, Alibabas Qwen og Xiaomis MiMo, er nå utbredt i kinesiske bedrifter, offentlige tjenester og forbrukerapparater.

Som det siste tegnet på at gapet minsker, presenterte det kinesiske oppstartsfirmaet Moonshot AI nylig Kimi K3, en modell som kan måle seg med en av de mest avanserte KI-modellene – Anthropics samtalerobot Claude Fable 5 – på sentrale testkriterier.

I noen tester tangerer eller overgår Kimi K3 til og med Claude, med langt mindre datakraft og til en brøkdel av kostnaden.

Den globale teknologispesialisten Alvin W. Graylin mener at lanseringen av Kimi K3 gjør avansert kunstig intelligens fra en kostbar luksus til noe praktisk og rimelig.

Kimi K3 «gjør banebrytende modeller til en massevare», sa Graylin til DW.

«For 98 % av kundene er ikke forskjellen på 1 til 2 % [i kunnskap] verdt å betale 10 til 20 ganger mer for».

Kinas siste fremskritt har allerede utløst en sterk reaksjon fra Washington, og USAs president Donald Trump truer nå med å blokkere USAs tilgang til kinesiske KI-modeller.

Finansminister Scott Bessent advarte samtidig at USA kan innføre sanksjoner mot kinesiske modeller på grunn av påstått tyveri av immateriell eiendom.

Anthropic og OpenAI har beskyldt kinesiske laboratorier for å bruke modellene deres til å trene egne systemer, en prosess kjent som «distilling».

Selv om «distilling» i begrenset grad er en vanlig praksis blant KI-laboratorier over hele verden, hevder selskapene at modellene deres har blitt bombardert med forespørsler for å hente ut avansert resonnement. Det hvite hus advarte i april om at Kina gjorde dette i «industriell skala».

Kina har avvist beskyldningene som grunnløse og kalt USAs trusler om sanksjoner og modellforbud for «teknologisk mobbing» for å bremse Kinas fremgang.

Giulia Neaher, forskningsanalytiker ved Strategic Foresight Hub ved tenketanken Stimson Center i Washington, nedtonet betydningen av «distilling» for Kimi-modellens fremgang.

«En stor del [av suksessen] skyldes talentet, infrastrukturen og ressursene som ble brukt på å utvikle denne modellen», sier Neaher.

Tidlig i utviklingen av moderne KI valgte USA å holde de indre mekanismene i sine ledende modeller lukkede.

Denne tilnærmingen gjør det mulig for store teknologiselskaper (Big Tech) å maksimere fortjenesten gjennom abonnementer, lisensiering til bedrifter og betaling per token.

I motsetning til dette har mange ledende kinesiske KI-utviklere tatt i bruk åpne modeller. Dette betyr at selskaper og utviklere kan laste ned og kjøre modellen på sine egne servere og deretter finjustere den etter sine spesifikke behov.

«Åpen kildekode gjør det mulig for de kinesiske laboratoriene å involvere det globale KI-miljøet i å forbedre og teste modellene sine», uttaler Graylin til DW, og la til at de amerikanske restriksjonene på chip-eksport hadde tvunget dem til å være «mer kreative og effektive».

Men selv om Kina har overtaket når det gjelder prising og utrulling, anser Washington det fortsatt som avgjørende å beholde ledelsen innen banebrytende KI, ettersom den som kontrollerer de mest avanserte KI-systemene sannsynligvis vil dominere militært, økonomisk og teknologisk i årene som kommer.

Kina investerer stort i produksjon av menneske­lignende roboter

Verdens bilprodusenter sliter med å konkurrere med Kina

Neaher, som forsker på KI-politikk og styring, spådde en fortsatt eskalering av USAs motvilje mot Kinas fremskritt innen kunstig intelligens, ettersom Washington revurderer sin tilnærming til KI-politikk.

KI-kappløpet kan også legge opp til en ny rivalisering – denne gangen om planer om å børsnotere de mest vellykkede KI-laboratoriene.

Noen amerikanske KI-selskaper er allerede verdsatt til nær en billion dollar, og både Anthropic og OpenAI skal angivelig forberede seg på børsnotering seinere i år for å dra nytte av den enorme interessen fra investorer.

På kinesisk side søker også DeepSeek og Moonshot AI å bli børsnotert, og sistnevnte planlegger en notering i Hongkong før tidlig neste år.

Siden kinesisk teknologi tilsynelatende er undervurdert, har amerikanske institusjonelle investorer i det stille økt sine investeringer den siste tida, i håp om å kunne unngå en potensiell amerikansk KI-boble samtidig som de posisjonerer seg for Kinas fremdrift i det som raskt er i ferd med å bli et jevnt løp.

«Den langsiktige trenden ser ikke bra ut», hevdet Graylin overfor Deutsche Welle. «Det er en stor amerikansk KI-boble, og den er moden for en korreksjon i løpet av de neste tre til tolv månedene».

«Kineserne bygger sammenlignbare modeller til en tiendedel av kostnaden og til en tiendedel av prisen på amerikanske pionerbedrifter».

Trump-administrasjonen kunngjorde tirsdag et forbud mot import av nye, utenlandsproduserte humanoide roboter til USA på grunn av «uakseptable risikoer» for USAs nasjonale sikkerhet.

Tiltaket gjelder avanserte roboter – blant annet menneskelignende og firbeinte maskiner. Mange av dem er produsert i Kina, som konkurrerer med USA om utviklingen av robotteknologi og kunstig intelligens.

Federal Communications Commission (FCC) innførte også et forbud mot import av strømomformere – enheter som brukes i datasentre og solcellepaneler – som ifølge FCC også kan utgjøre en risiko for den amerikanske økonomien.

Den kinesiske ambassaden i Washington uttalte at Beijing lenge har vært imot USAs «politisering» av handelsspørsmål og sanksjoner basert på «grunnløse påskudd».

FCC-leder Brendan Carr sa at etaten gjorde sin del «for å sikre USAs kritiske forsyningskjeder».