New York Citys ordfører Zohran Mamdani er sosialist, og vil derfor løse problemer ved å opprette matbutikker under offentlig kontroll. Det kan ende med like tomme hyller som i gamle USSR.

Mamdanis plan om å åpne en rekke offentlig eide dagligvarebutikker har begynt å ta form. Ikke overraskende er det en del skjær i sjøen.

Butikkene har fått kallenavnet «Mamdegas», en kombinasjon av det meksikanske begrepet bodegas og ordførerens navn. Disse butikkene skal selge frukt og grønnsaker, kjøtt og en rekke andre kjøkkenvarer med 30 prosent rabatt sammenlignet med prisene hos de private dagligvarebutikkene i byen, skriver Breitbart News.

Butikkene vil ikke drives direkte av byen. I stedet blir private aktører invitert til å gi tilbud på kontrakter for å drive fem byeide butikker, én i hver bydel. Byen vil betale for byggingen av butikkene og frita dem for eiendomsskatt. Skattebetalere vil avkreves driftsstøtte for å bidra til å dekke kostnadene ved rabatten.

Privat sektor reagerer på at de må konkurrere for å overleve med en skattebegunstiget konkurrent, subsidiert av nettopp de skattene de selv betaler på inntekt og omsetning. Dette oppfattes som en urettferdig trussel mot virksomhetene til småbutikker i USAs største by.

De har åpenbart et poeng når det gjelder rettferdighet her, selv om det lille antallet butikker neppe vil utgjøre noen særlig stor trussel for de fleste private dagligvarebutikker.

Mamdegas vil omfatte frukt og grønnsaker, kjøtt, sjømat, pasta, brød, yoghurt, smør, nøtter, ris og bønner. Butikkene vil ikke tilby varm mat, for å unngå å konkurrere med lokale virksomheter som tilbyr slike produkter.

De vil heller ikke tilby sigaretter, øl og vin, ikke overraskende når en islamist styrer showet. Kanskje det blir salg av vannpiper, eller hookah, som de kalles i USA?

For de fleste innbyggere vil denne sosialistiske drømmen kun føre til mindre penger å rutte med. Man kan anta at en kombinasjon av moralisme, statlig overbeskyttelse på helseområdet, innflytelsen fra trosretninger som er motstandere av alkohol – som islam – og et ønske om å bevare skatteinntektene fra dette salget, også spiller en rolle.

«Vi har ikke til hensikt å konkurrere med bodegaer eller dagligvarebutikker når det gjelder deres evne til å overleve. Det vi ønsker å gjøre, er å sikre at newyorkerne får tilgang til rimelige priser», sa Mamdani mandag.

Men planene for driften er lagt opp på klassisk sosialistisk vis, noe som kan føre til matmangel og/eller store underskudd som må finansieres av skattebetalerne.

I den private sektoren balanserer prisendringer et naturlig distribusjonssystem. Når prisene er så lave at butikkene går tom for varer og ikke klarer å fylle opp lageret raskt nok, hever butikkeierne prisen. Visner varene i hyllene, kommer tilbudene for å tømme lageret.

Mamdegas vil ikke ha denne muligheten til fleksible priser.

«Ingen ukentlige svingninger, og ingen prissjokk i kassen», sa Mamdani.

Konsekvensene kan bli tomme hyller, eller for høye kostnader når varene råtner på hyllene. Newyorkere med lav inntekt vil måtte klare seg uten mat eller ty til de dyrere alternativene i den private sektoren. Dette etter at de over skatteseddelen har bidratt til å finansiere butikkene som ikke har varene de trenger.

Veien fra Mamdegas til rasjoneringskort

Mamdanis satsing på offentlig eide butikker kan ende opp med rasjonering på mat, som Vesten ikke har opplevd siden andre verdenskrig (under oljekrisen i 1973 var det kun drivstoff som ble rasjonert).

Byen må også ta stilling til hvordan den skal håndtere risikoen for hamstring og videresalg. Entreprenørlystne newyorkere vil innse at de kan kjøpe opp hele varelageret i byens butikker og deretter selge det videre, samtidig som de underbyr butikkene i den private sektoren og oppnår en betydelig fortjeneste.

Breitbart spør om Mamdani har planer om razziaer mot matvareforhandlere. Dette kan jo bli vanskelig, kombinert med Defund the Police.

Å fengsle folk – hvorav mange vil være fattige innvandrere – som setter opp boder for å selge frukt, grønnsaker og basismatvarer som Mamdegas-folket har gått tom for? Mange av disse vil være fattige innvandrere som setter opp boder for å selge frukt, grønnsaker og basismatvarer når Mamdegas-sjappene er gått tomme.

Sosialisme i praksis

Mamdani-administrasjonen vil trolig reagere på varemangelen ved å beskrive den som en suksess. Se hvor populære butikkene våre er!

Men butikker med tomme hyller vil ikke dekke behovene til byens fattigste. Likevel vil dette bli fremstilt som en grunn til å utvide programmet, snarere enn å avvikle det.

Et statlig subsidiert foretak går sjelden fullstendig konkurs. Men de vil sannsynligvis bli dyrere for byen enn forventet og kreve langt mer kontroll av kundene enn noen kan forestille seg. Å handle der vil kanskje være upraktisk for de fleste familier – spesielt økonomisk pressede husholdninger med lite tid til å stå i kø for brød i en Mamdegas.

Tross alt er det vanskelig å konkurrere med privateide butikker, selv i en storby som ikke sliter med det vi nordmenn gjør, med tre gigantiske privateide kjeder som har full kontroll over markedet.

Start spreading the news, I’m leaving today vil få en helt ny mening.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!