Sylo Taraku skriver i Klassekampen at vi «må være presise» etter terrorangrepet mot Pride-feiringen i Berlin lørdag.

Det er uvanlig ærlig kost fra en rådgiver i Agenda.

Taraku sier rett ut det de fleste på venstresiden pleier å tåkelegge: dette er islamistisk ekstremisme som ser på skeive som et symbolsk terrormål, ikke et diffust angrep på «mangfoldet» eller «demokratiet».

Ros for det.

De som er upresise tjener kun gjerningsmennene – jo mer generelle vi er, desto mindre forstår vi av hva som faktisk driver dem.

Så bruker han halve teksten på å ta Tonje Brenna i forsvar mot dem som kritiserte henne for nettopp denne upresisheten, timer etter angrepet. Poenget med kritikken var aldri at hun tok feil i sekundet nyheten kom. Poenget er at det samme skjer hver eneste gang, uansett hvor mye tid som går. Vi så det etter Oslo Pride i 2022. Vi ser det nå. Det er ikke forhastet å påpeke et mønster man har sett gang på gang – det er jo det Taraku selv kaller presisjon.

Han skriver også at det er «legitimt å bekymre seg for hatet mot muslimer» på linje med bekymringen for hat mot skeive. Begge følelser kan være ekte nok. Men de er ikke to like fenomener.

Det finnes en lang og voksende liste over islamistiske terrorangrep mot skeive, jøder og vestlige samfunn – julemarkedet i Berlin i 2016, München, Leipzig, Oslo, og nå Berlin igjen. Det finnes ingen tilsvarende liste over organisert vold mot muslimer motivert av samme logikk.

Å sidestille de to bekymringene som like reelle, er jo nettopp den falske balansen Taraku ellers advarer mot.

Der presisjonen forsvinner helt, er i konklusjonen. Etter å ha pekt ut riktig ideologi og riktig motiv, lander han på: «stå sammen mot alle former for hat». Det er nøyaktig den floskelen han innledningsvis kritiserte andre for. Hvis diagnosen er presis – islamistisk ekstremisme, ofte hos personer sluppet inn gjennom en asylpolitikk som i årevis har importert radikaliserte miljøer – da må kuren også være presis:

Strengere asylpraksis, faktisk uttransportering av utenlandske statsborgere dømt for terrorplanlegging, og et oppgjør med miljøene som radikaliserer.

Man kan ikke da komme med enda en oppfordring om å «stå sammen».

Presis diagnose med upresis kur, er bare unnfallenhet i et penere skjørt.

Kjøp boken på Document Forlag