I 50 år har det pågått en revolusjon der venstre­siden har importert velferds­trengende velgere, sier Victor Davis Hanson. Det Trump har tatt fatt på, er kontra­revolusjonen, fastslår den amerikanske historikeren i en av sine siste videoer hos The Daily Signal.

Tallene vitner om en befolknings­revolusjon som endrer det politiske landskapet i venstresidens favør:

Denne progressive revolusjonen tror ikke på grenser. Den har nå sluppet inn nå 53 millioner mennesker som ikke er født i USA. Og i California utgjør de over en fjerdedel av befolkningen. Andelen er høyere enn noensinne, med 16 % utenlands­fødte. De har ikke tillit til at dere, folket, vil slutte opp om det progressive prosjektet. Derfor ønsker de å importere en befolknings­gruppe som er fattig og trengende, i den tro at de vil bli velgere som bytter stemmer mot støtte­ordninger. Og det så vi med den somaliske gruppen i Minnesota, og vi har sett det med andre grupper her i California. Og dermed har det progressive prosjektet gitt oss en virkelig revolusjon.

Samtidig har det pågått en anti-intellektuell revolusjon på bekostning av fornuften, samfunns­moralen og samfunns­sikkerheten:

Vi hadde aldri forestilt oss at det skulle finnes mer enn to kjønn. Vi hadde aldri forestilt oss at de ville prøve å normalisere at biologiske menn tar over kvinnesporten eller kler seg som unge tenåringsjenter. Det hadde vi aldri forestilt oss. Vi hadde aldri forestilt oss at påtalemyndighetene ville løslate gjengangere som hadde begått voldelige handlinger samme dag som de ble arrestert. Vi visste ikke at vi skulle tømme fengslene fordi vi følte at straff var for hardt. Vi hadde aldri virkelig trodd at vi ville prøve å distansere oss fra vårt eneste virkelige demokratiske land og allierte i Midtøsten, Israel, og at vi ville prøve å romantisere terrorister som Hamas.

Prosjektet har elementer av sosialisme, kommunisme og anarkisme, og det glorifiserer fremmede sivilisasjoner, hvilket gjør det antiamerikansk og antivestlig, fortsetter Hanson.

Ronald Reagan gjennomførte en slags kontrarevolusjon som var rent økonomisk, men Republikanerne var generelt på defensiven:

Den var ganske vellykket. Han senket skattesatsen. Han deregulerte økonomien, og i 1983–84 oppnådde han en økonomisk vekst på 7 % i BNP. Og så ble selvfølgelig dette utvannet i de påfølgende årene. Men de to Bushene, og kandidater som John McCain, Bob Dole og Mitt Romney – deres agenda var å bremse revolusjonen. Men ikke å prøve å velte den. Hva mener jeg med å «bremse»? Å på en måte råde Hollywood til at de ikke trengte å være så antiamerikanske og snakke om rase, klasse og kjønn til det kvalmende. Å prøve å be profesjonell idrett om ikke å la seg bruke som våpen. Å prøve å si til grunnskolen: «Ro dere litt ned. Vi trenger ikke seksualundervisning i første klasse, og det er ikke noe galt i at en lærer av og til ber en bønn som hun ved en feiltakelse glemte at var ulovlig.» «Ro dere ned. Dere trenger ikke å sende FBI til skolestyremøter.» Slikt. «Vi trenger ikke å knele under idrettsarrangementer og latterliggjøre «Star-Spangled Banner».» Så denne revolusjonen hadde infiltrert grunnskolen, bedriftsstyrene, spesielt universitetene, media, stiftelsene og populærkulturen. Men den republikanske og konservative bevegelsen hadde bare prøvd å bremse den.

Det er ikke før Trump kommer på banen at det blir gjort et forsøk på motvirke den pågående kulturrevolusjonen. Men i første periode er det for mye som hefter ham.

Da han kom tilbake for andre gang, prøvde han å fullføre kontrarevolusjonen. Så han avskaffet i stor grad subsidiene til grønn energi og la på nytt vekt på olje- og gassproduksjon, og vi ble den største produsenten av olje og gass i sivilisasjonens historie. Han sa på en måte: «Vi skal ikke regulere AI og robotikk, kryptovaluta, genteknologi eller droner. Vi skal ikke lovgi dem ut av markedet. Vi skal ikke gjennomføre antitrustundersøkelser og fullstendige granskninger av alle disse aktørene. Vi skal fremme det. Vi skal fremme disse nye innovasjonene og teknologiene, og se, nå ligger vi foran kineserne på nesten alle områder.» Han sa ikke bare: «Jeg er bekymret for militæret. Det kan være at DEI har avskrekket en bestemt befolkningsgruppe som gjennom generasjon etter generasjon har utgjort den største andelen av våre kampenheter, nemlig hvite menn.» Han avskaffet DEI. Og hva gjorde han? Hva ble resultatet? Plutselig har vi nådd alle rekrutteringsmålene våre.

Men fremfor alt vil han reversere befolkningsrevolusjonen, i alle fall delvis:

Han sa ikke bare: «Vel, grensen har vært åpen. Jeg vet at vi har sluppet inn 10 millioner mennesker i året over fire år. Jeg vet at det kom 10.000 om dagen under Biden. Det forstår jeg. Så kanskje jeg skal si nei til «fang og slipp». Eller kanskje man må søke om flyktningstatus i for eksempel Mexico før man kommer. Nei, nei. Han sa: «Jeg skal fullføre muren. Jeg skal ikke la noen stoppe meg. Denne gangen skal det bli en mur, og vi skal utvise folk. Vi skal utvise en million mennesker i løpet av mitt første år, og vi skal sørge for at en million andre forlater landet av egen vilje, og vi skal gå etter 500.000 med kriminelt rulleblad.»

Og øke USAs geopolitiske vekt, ikke minst i eget nærområde:

Han sa ikke bare: «Jeg er svært bekymret for Latin-Amerika. Under Obama og under Biden så vi en bølge av venstreorienterte regjeringer. Og Panamakanalen er i fare. Venezuela har de største oljereservene på den vestlige halvkule, om ikke i hele verden, og de eksporterer straffedømte og narkotika til USA.» Han sa ikke bare det. Han dro dit og truet i praksis Panama med at vi ville ta over kanalen med mindre de overholdt vår Panamakanal-traktat og utviste kineserne som prøvde å kontrollere inn- og utfartene til kanalen. Han sa til Maduro: «Du må slutte med dette, for du eksporterer terror og kommunisme og mobber naboene dine.» Han gjorde det ikke, og han utleverte ham og satte en stopper for den trusselen. Og nå når vi ser på Ecuador, Peru, Chile, Bolivia, Argentina, El Salvador, Den dominikanske republikk – jeg kunne fortsette. De er for det meste sentrum-høyre. Så han gjennomførte en kraftig kontrarevolusjon ved å styrke Monroe-doktrinen, som hadde blitt avvist av venstresiden, og han gjorde Sør-Amerika og Mellom-Amerika til et stort sett fritt marked, et samfunn som er proamerikansk, med noen få bemerkelsesverdige unntak. For eksempel i Nicaragua, hvor en beleiret Daniel Ortega og en beleiret castristisk regjering på Cuba nå begge for første gang på mange år er isolert.

I Europa anses Trump som en ødelegger, men virkeligheten er stikk motsatt, sier Hanson:

I tillegg til det styrket han våre allierte. Han brukte uortodokse metoder. Han var den velkjente cowboyen som kom for å hjelpe byfolket, som hadde stivnet i sine vaner og ikke klarte å takle rovbaronene, kvegbaronene eller lovløse. Så ryddet han opp i byen, og etterpå ble de lei av ham på grunn av hans metoder og retorikk. Men likevel sa han til våre allierte: «Vi kommer ikke til å være med i NATO med mindre dere er ekte NATO-medlemmer. Dere er ikke NATO-medlemmer. Dere ruster ikke opp. Dere overholder ikke forpliktelsene deres.» Det samme gjaldt Canada. Og se, nå har vi mye sterkere allierte, og alliansen er sterkere enn noensinne.

Trump forsøker å reversere 50 års revolusjon på fire år, konkluderer Victor Davis Hanson.

Han har åpenbart tenkt nøye over temaet. I september utkommer hans nye bok The Counterrevolution.

Spørsmålet europeere kan stille seg, er om det kommer en kontrarevolusjon i vår verdensdel også. Både Elon Musk og Tommy Robinson har sagt at Europa trenger noe slikt, men den europeiske maktklassen gjør hva den kan for å fremstille disse og andre som høyreekstreme skurker.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.