Som arkeologen Eric Cline påpeker, bryter alle sivilisasjoner sammen, eller de utsettes for omveltninger av et slikt omfang at man ikke lenger kan snakke om den samme sivilisasjonen eller kulturen.

Etter sammenbruddet av det romerske imperiet i 476 fantes det fortsatt noe som het Roma, men den romerske kulturen var gått i graven – i hvert fall hvis vi ser på det vestromerske riket. Det østromerske riket bestod frem til Konstantinopels fall i 1453. Den tidligere kristne og vestlige hovedstaden heter nå Istanbul, og byens gamle hovedkirke, Hagia Sofia, er i dag en moské.

De tidligere så mektige spanske, britiske, franske, portugisiske, nederlandske og sovjetiske imperiene, som fremdeles eksisterte da jeg var liten, gikk samme vei mot oppløsning.

Cline antyder mer enn tydelig at klokken har slått for den vestlige sivilisasjonen. Han uttaler seg verken som politiker eller ideolog, men som vitenskapsmann som har studert fortidshistorien og gravd i dens etterlatenskaper.

Hans utgangspunkt er det som arkeologer og historikere har betegnet som bronsealderens sammenbrudd rundt eller kort etter 1200 f.Kr. I sin bemerkelsesverdige bok, «1177: The year civilization collapsed», daterer han sammenbruddet til 1177, men i et nylig intervju påpeker han at sammenbruddet satte inn kort før 1200 f.Kr. og utspilte seg over flere tiår – kanskje over et århundre.

Som Cline påpeker, skjer sivilisasjonssammenbrudd sjelden på én gang, men utspiller seg over tiår og kanskje et hundre år. Det kan virke som lang tid for oss, men i en historisk sammenheng er det en kort episode.

Et sivilisasjonssammenbrudd skjer vanligvis etter en rekke katastrofer og ulykker som undergraver sivilisasjonens motstandskraft. En sivilisasjon kan kanskje tåle én, to eller tre ulykker, men blir den utsatt for den ene ulykken etter den andre i rask rekkefølge, går den under.

Og ifølge Eric Cline var det nettopp dette som skjedde med den høyt utviklede senbronsealderkulturen i området rundt det østlige Middelhavet. Den ene katastrofen fulgte den andre: tørke, sult, sykdommer, jordskjelv og invasjoner av fremmede. Kort tid etter 1100 f.Kr. lå mange av byene øde, og folket hadde gått til grunne. De tidligere intensive diplomatiske og handelsmessige forbindelsene mellom en rekke mektige sentre i Anatolia, Hellas, Kypros, det nåværende vestlige Syria, Libanon, Israel og Egypt – som man med rette kunne kalle en global sivilisasjon etter datidens målestokk – ble brutt, og mørket senket seg. I Hellas (Hellas) forsvant skriftkulturen og kom først tilbake 400 år senere.

Spesiell oppmerksomhet har vært rettet mot de såkalte «sjøfolket», som invaderte området i to bølger kort før år 1200 og tretti år etter. Historikerne diskuterer hvem de var, og hvor de kom fra. Det er bare en viss enighet om at ett av folkeslagene var filisterne, som vi kjenner fra Bibelen, og som slo seg ned i det som i dag er det sørlige Israel. Det er ikke enighet om hvorvidt de bidro til kulturkollapsen, men datidens skriftlige kilder – blant annet fra Egypt – tyder på det.

Er det noe ved bronsealderens sammenbrudd som får oss til å tenke på den vestlige sivilisasjonens nåværende tilstand?
Ja, vi må ikke overse at også vår sivilisasjon på kort tid har blitt rammet av en rekke dødelige slag: Første verdenskrig, kommunismen, fascismen, nazismen, andre verdenskrig, Holocaust og den kalde krigen, som var alt annet enn kald, men utspilte seg på slagmarkene i Korea, Vietnam, Afrika og Latin-Amerika.

Vi tror fortsatt at vi befinner oss i en tilstand av normalitet, og vil ikke høre på advarsler midt i hyggen. Vi har vant oss til å betrakte vår versjon av bronsealderens «sjøfolk» som et gledelig bidrag til samfunnet. At de fleste av de nyankomne ønsker å gjøre slutt på vår sivilisasjon, legger vi knapt merke til, og fortsetter glatt med å importere tilhengere av et spøkelse som de kaller Allah.

Når kulturer forfaller, tiltrekker de seg åtselsspisere. Ingen bør derfor undre seg over at antisemitter, kommunister, fascister, nazister, nihilister og rasister igjen er ute på gata og stiller til valg sammen med vår tids sjøfolk i skikkelse av den muslimske umma. Husk at 77 prosent av de danske muslimene som bor her, ønsker å erstatte grunnloven med sharia. Eliten anser dette som et berikende og verdsatt bidrag til Danmark og kritiserer alle som ser på det som et problem, og prøver å få dem til å tie.

Hittittene i antikken, innbyggerne i bystaten Ugarit og andre maktsentre fra bronsealderen var neppe like likegyldige eller lettsindige, men måtte gi etter.

Så hvorfor ser vi nå en allianse mellom marxister og Allahs hellige krigere? Fordi forfallet i vår kultur har fått dem til å ane en ny begynnelse.
Det er som med jødehatet etter Hamas’ massakre på 1 200 jøder og andre. Grusomheter skaper respekt og hat mot ofrene.

De fleste vestlige har ikke forstått noe, og deres medier sprer daglig løgner og propaganda.

Professor David Betz fra King’s College i London påpekte i februar i år at fremtidens historikere vil betegne 2026 som et år da borgerkrigen allerede var i gang.
Det er muligens riktig – bortsett fra at «krigen» er en ensidig affære. Våre ledere har gjennom 50 år banet vei for våre bødler og beordret oss til ikke å yte motstand.
Det er ingen egentlig krig når bare én av de krigførende mobiliserer og bevæpner seg.

Så langt er det bare én krigførende part, nemlig Allahs krigere.

Eric H. Cline (born September 1, 1960) is an American archaeologist, ancient historian, and professor at The George Washington University (GWU) in Washington, D.C.

He is Professor of Classics and Anthropology (and Classical and Ancient Near Eastern Studies), former Chair of the Department of Classical and Near Eastern Languages and Civilizations, and Director of the GWU Capitol Archaeological Institute. He is also a National Geographic Explorer, two-time Fulbright scholar (including a Distinguished Senior Scholar award for Spring 2025 in Israel), Getty Scholar, NEH Public Scholar, and member of the Explorers Club.

Education and Background

• B.A. in Classical Archaeology (modified by Anthropology) from Dartmouth College (1982)
• M.A. in Near Eastern Languages and Literatures from Yale University (1984)
• Ph.D. in Ancient History from the University of Pennsylvania (1991)
• Honorary doctorate (honoris causa) from Muhlenberg College (2015)

He decided to become an archaeologist at age 7 after reading a children’s biography of Heinrich Schliemann.

Fieldwork and Research Focus

Cline is an active field archaeologist with more than 30 seasons of excavation and survey experience (since around 1980) in Israel, Egypt, Jordan, Cyprus, Greece, Crete, and the United States.

Key projects:

• Megiddo (biblical Armageddon) in Israel: Participated for 10 seasons (1994–2014); rose from volunteer to co-director (with Israel Finkelstein) and Director of the Consortium before stepping down.
• Tel Kabri in northern Israel: Co-director (with Assaf Yasur-Landau of the University of Haifa) of the renewed excavations since 2005. The site features a ~4,000-year-old Canaanite palace; notable discoveries include the oldest and largest known wine cellar from the ancient Near East.

His main scholarly interests include biblical archaeology, military history of the Mediterranean world (from antiquity to the present), the Bronze Age Aegean, and international connections among Greece, Egypt, and the Near East during the Late Bronze Age (roughly 1700–1100 BCE). He is especially known for research on systemic collapse and resilience at the end of the Late Bronze Age.

Books and Public Profile

Cline is a prolific author/editor of more than 20 books (plus over 100–130 scholarly articles and book reviews), many translated into 19+ languages. He writes accessibly for both specialists and general audiences and has appeared frequently in documentaries and public lectures (some of his 1177 BC talks have millions of views).

Notable popular books include:

• 1177 B.C.: The Year Civilization Collapsed (2014; revised/updated 2021) — his best-known work; considered for a Pulitzer Prize; explores the multi-causal collapse of Late Bronze Age civilizations (drought, famine, migrations, earthquakes, systems failure, etc.). A graphic version (with Glynnis Fawkes) and the sequel After 1177 B.C.: The Survival of Civilizations both appeared in 2024.
• Love, War, and Diplomacy: The Discovery of the Amarna Letters and the Bronze Age World They Revealed (2025)
• Three Stones Make a Wall: The Story of Archaeology (2017)
• Digging Up Armageddon: The Search for the Lost City of Solomon (2020)
• Digging Deeper: How Archaeology Works (2020)
• The Battles of Armageddon (2000), Jerusalem Besieged (2004), From Eden to Exile (2007), Biblical Archaeology: A Very Short Introduction (2009), The Trojan War: A Very Short Introduction (2013), and others.

He has won multiple awards for popular archaeology writing (including three times from the Biblical Archaeology Society and ASOR’s Nancy Lapp Award) as well as teaching and research honors at GWU (including both the Trachtenberg Prize for Teaching Excellence and for Faculty Scholarship—the first faculty member to win both—and the 2024 OVPR Distinguished Career Award).

In short, Cline is one of the most prominent public-facing scholars of the ancient Eastern Mediterranean and biblical archaeology, combining rigorous fieldwork with highly readable books that bring complex ancient history (especially the dramatic end of the Bronze Age world) to wide audiences. His official site is ehcline.com, and faculty pages are available via GWU’s Classical & Near Eastern Languages and Anthropology departments.

Fra Grok

Kjøp boken på Document Forlag