Utenriksminister Espen Barth Eide sier det ikke er aktuelt for Norge å bidra militært for å vokte skipstrafikken gjennom Hormuz. Et tyvetall land har undertegnet en erklæring om at de vil bidra, men tilbudet er uspesifisert for mange land. Iran truer med å minelegge Hormuz-stredet hvis USA gjør alvor av å gå i land. En stor armada er på vei med amfibieskipet USS Boxer og flere tusen marinesoldater. Det er snakk om at de skal ta kontroll over kystlinjen.

Dersom fienden angriper Irans kyst eller øyer, blir alle innfartsveier i Persiabukta stengt med sjøminer, advarer det iranske forsvarsrådet.

Advarselen mandag kommer etter at det amerikanske nettstedet Axios skrev at USA angivelig vurderer å okkupere øya Kharg i et forsøk på å presse Iran til å gjenåpne Hormuzstredet. Øya huser Irans viktigste eksportterminaler for olje.

– Ethvert forsøk fra fienden på å angripe Irans kyst eller øyer, vil naturligvis, og i tråd med etablert militær praksis, føre til minelegging av alle innfartsruter i Persiabukta og langs kystene, sier det iranske forsvarsrådet i en uttalelse.

– I dette tilfellet vil hele Golfen praktisk talt være i en situasjon som ligner på Hormuzstredet, i lang tid. Man må ikke glemme at over 100 minesveipere på 1980-tallet ikke klarte å fjerne et par sjøminer, heter det videre i uttalelsen.

Forsvarsrådet minner videre om at skip tilhørende stater som Iran ikke er i strid med, i dag bare kan passere gjennom Hormuzstredet ved å koordinere seilasen med Iran.

Iran stengte Hormuzstredet for nesten all skipstrafikk etter at USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran 28. februar. Dét og angrepene på energi-infrastruktur har ført til en global energikrise.

Det er symptomatisk for at NTB ser saken fra iransk synsvinkel:

Det er økende bekymring for at USA kan utplassere spesialsoldater i krigen. Ifølge nyhetsbyrået AP kan de i så fall gå i land enten for å okkupere øyer eller annet territorium i Iran i et forsøk på å gjenåpne Hormuz-stredet. Israel har også antydet at krigen kan innebære en bakkeoperasjon.

Børsene går opp i dag og det skyldes nok delvis Trumps trussel om å bombe livskiten ut av Irans kraftanlegg. Da har Iran ingenting å tape.

USAs president Donald Trump truet i helgen med å angripe Irans kraftanlegg hvis ikke Hormuzstredet åpnes innen mandag kveld. Iran har svart med en egen trussel mot kraftverk som forsyner USAs baser i Persiabukta.

Mandag publiserte iranske medier en liste over slike kraftanlegg, og denne listen omfattet blant annet atomkraftverket Barakah i De forente arabiske emirater. På lista, som er viderebrakt av nyhetsbyråer med trette bånd til myndighetene, står også avsaltingsanlegg i Midtøsten.

Gjennom krigen har Iran svart på den stadige israelsk-amerikanske opptrapping med det de kaller «tilsvarende gjengjeldelse». I praksis betyr det at Iran har forsøkt å svare på motpartens luftangrep med å forsøke å angripe samme type mål i USA-allierte naboland i Persiabukta og i Israel. Israel ligger på det nærmeste 1000 kilometer unna Iran.

Resultatet har vært at Iran har lagt seg ut med nabolandene og har ingen goodwill igjen.

Norge kunne stilt med minesveipere. Det ville blitt satt pris på, men Norge fører en konsekvent pasifistisk linje.

Den avdøde amerikanske diplomaten John C. Ausland skrev et stykke i Herald Tribune under første Golf-krig. Han sa Norge nøyde seg med å tørke opp andres blod, og følte seg fornøyd med det. Ikke mye har endret seg siden den gang.

Generalsekretær Mark Rutte sier de var informert om angrepet på Iran, men kunne ikke informere medlemslandene da det ville ha kompromittert tidspunktet. Siden har han arbeidet på å få til en felles innsats.