Før debatten utvikler seg til ville beskyldninger, er det verdt å minne om et av verdenshistoriens grunnvilkår: Vi har alltid måttet forholde oss til imperier – enten åpenlyse imperier eller de facto-imperier ledet av en hegemonisk makt.

Jeg skal ikke kjede dere med en historietime om alle de imperiene vi kjenner – det britiske, tsaristiske, kommunistiske, spanske, portugisiske, romerske, persiske, assyriske, det mislykkede tyske osv. Poenget er at vi alltid har levd med imperier, og at vi vil fortsette å måtte forholde oss til dem.

Den amerikanske verdensordenen har vært et slikt uformelt, men ikke desto mindre høyst nærværende imperium som ble demontert av Obama og Biden. Men nå forsøker Donald Trump å gjenopprette det, selv om han insisterer på at det ikke passer. Og så langt er det gått veldig bra.

Trump-administrasjonen beskyldes for å ødelegge verdenshandelen og den «regelbaserte verdensordenen», og mange hovedsteder er blitt grepet av frykt når de nå tvinges til å forholde seg til en ny virkelighet. Det er fullt forståelig at moderate politikere og kommentatorer er skremt og opprørt over Trumps forsøk på å reversere en verdenshandel som han mener har vært til skade for USA og amerikanske arbeidstakere.

Man kan også sympatisere med vestlige land som i årevis har forsømt sine forpliktelser overfor NATO og brukt skatteinntekter til å fete opp velferdsstaten og byråkratiet, i visshet om at amerikanske skattebetalere ville betale for deres forsvar.

Det er også forståelig at vestlige ledere lo høyt da visepresident J.D. Vance kritiserte dem for å innskrenke ytringsfriheten til fordel for å få fart på den muslimske masseinnvandringen. Hvordan våget han, når alt gikk så bra og islamiseringen gikk etter planen?

Det er altså mye konflikt mellom USA og Vest-Europa, og alle kryper sammen i frykt for hva fremtiden vil bringe. Men mens hatet mot Trumps USA blusser opp i Europa og mange andre steder, er det interessant å merke seg at de fleste verdensledere ikke strømmer til Brussel, Berlin, Moskva eller Beijing, men at rundt 70 land så langt forsøker å komme til enighet med Washington. De kinesiske kommunistene forsøker å mobilisere landene til en felles front mot USA, men få biter på.

Enten man elsker eller hater Trump og kritiserer hans handelspolitikk til det kjedsommelige, så er det ham man vil forhandle med. Det er slik det er i et imperium. Noen tar ledelsen, og de andre må forholde seg til det inntil alternative, hegemoniske makter dukker opp, men så langt er det ingen utsikter til det.

Lev med det!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.