Aksjonister demonstrerer utenfor Stortinget den 22. mars 2023, i protest mot oljeleting. Foto: Lise Åserud / NTB
Riktig mange, særlig unge, mistrives, og det settes av millioner av kroner til opplysning og forebygging. Et aktuelt eksempel er Trivselskommissionen. Men ingen steder pekes det på en helt opplagt forklaring på depresjon, stress og angst. Nemlig den ideologiske.
Vi kan kalle det venstreorientering, vi kan kalle det «woke»: Nasjonalisme er rasisme, maskulinitet er toksisk, kjernefamilien er homofob, kristendommen er islamofob, og Vestens historie er en eneste stor sump av kolonialisme og undertrykkelse. Fortsett selv i samme spor.
Woke er kanskje svekket, men på ingen måte i ferd med å forsvinne. Yngre «bevisste» generasjoner vil forme fremtidens samfunn som en del av eliten i embetsverket, domstolene og mediene, og som portvoktere i viktige institusjoner som utdanningssektoren.
Woke bør derfor hemmes gjennom ytre press. Det beste er imidlertid å overbevise woke-mennesker om at ideologien deres ikke bare ødelegger andre, men også gjør dem selv ulykkelige. Da kan de av egen fri vilje velge en annen og bedre vei.
Så la oss se på den grundige kunnskapen vi har om de ødeleggende effektene av woke-ideologien.
Når man legger hele verdens lidelser på sine egne skuldre
At venstreorienterte er betydelig mer ulykkelige enn konservative, er ikke et postulat, men et robust mønster dokumentert gjennom flere tiår med forskning. Les denne oversikten over mer enn hundre studier, som jeg også viser til nedenfor. Særlig tankevekkende er den dramatiske økningen i depresjon blant unge venstreorienterte og liberale etter 2012.
Hva er årsaken til dette tapet av trivsel? Og hva kan unge mennesker lære av det?
En viktig årsak finnes i venstresidens brede bekymringshorisont. I stedet for å fokusere på de umiddelbare omgivelsene – familie, venner, lokalsamfunn, nasjon – føler venstreorienterte seg ansvarlig for et nærmest uendelig spekter av problemer: klimaendringer, global ulikhet, historisk urettferdighet og hypotetiske fremtidsscenarioer.
Konsekvensen er en konstant tilstand av moralsk stress. Hvordan skal man noensinne kunne løse alle verdens problemer? Woke setter unge mennesker i en posisjon der bekymringene deres langt overstiger evnen til å handle. Resultatet er en lammende følelse av maktesløshet.
I stedet bør man fokusere på nære relasjoner og praktiske forbedringer her og nå. Denne tilnærmingen gir både håndfaste resultater og psykologisk tilfredsstillelse.
Det er en kombinasjon som den abstrakte, venstreorienterte aktivismen sjelden klarer å levere.
Emosjonell overreaksjon som livsstil
Venstreorienterte reagerer ikke bare på flere problemer. De reagerer også kraftigere. Og ikke bare dét: Disse reaksjonene varer også lenger.
Denne overdrevne emosjonaliteten forsterkes ytterligere av tendensen til å dyrke og dvele ved følelser. I stedet for å håndtere følelsene sine og gå videre, har venstreorienterte en tendens til å kretse om dem og forlenge virkningen av dem. Det er neppe overraskende at dette resulterer i høyere nivåer av angst og depresjon.
Særlig problematisk er den venstreorienterte tendensen til å gjøre politisk aktivisme til en sentral identitetsmarkør.
For mange venstreorienterte er kritikk av det bestående den viktigste kilden til mening i livet. Men nettopp denne atferden har vist seg å ha negative konsekvenser for ens mentale velbefinnende.
Når alt blir diskriminering
Et tredje problematisk aspekt ved woke-ideologien er tendensen til å tolke negative opplevelser i et diskriminerende perspektiv. Særlig kvinner og minoriteter oppfordres til å se motgang som et resultat av rasisme, sexisme eller homofobi.
Men denne fortolkningsrammen har en mørk bakside.
Sterkere oppfatninger av diskriminering er nemlig forbundet med sosial belastning og negative fysiske virkninger. Jo mer folk oppfatter at de er omgitt av andre som har fordommer eller er fiendtlig innstilt til dem, desto mer sannsynlig er det at de opplever angst, stress og depresjon.
Spesielt tankevekkende er det at høyt utdannede kvinner og minoriteter i betydelig større grad oppfatter seg selv som ofre for fordommer og diskriminering. For disse menneskene er det å være «utdannet» i et vestlig samfunn ensbetydende med å bli slått i hodet med budskap om hvor undertrykte, utnyttet og maktesløse de er.
Resultatet? Lavere selvaktelse og en sterk motvilje mot samfunnet rundt. Og hvem står bak disse skadelige narrativene? Venstreorienterte utdanningsinstitusjoner og ideologier.
Ser man på velgerdata fra valget i USA, er det imidlertid påfallende at mens privilegerte, særlig hvite venstreorienterte stemte for mer multikulturalisme og «woke», var minoritetsgrupper mer tilbøyelige til å stemme på Trump. På denne måten har historien sin egen rettferdige ironi.
En vei ut av det ideologiske fengselet
Venstreorienterte ideologier leverer kanskje en følelse av moralsk overlegenhet, men de tilbyr ikke en måte å leve det gode liv på – snarere tvert imot. De etterlater sine tilhengere med altfor mange bekymringer, overdrevne følelsesmessige reaksjoner og en tolkningsramme som omgjør personlige utfordringer til systemisk undertrykkelse.
Ved i stedet å fokusere på nære relasjoner, personlig ansvar og lokalt og nasjonalt engasjement kan man skape et grunnlag for meningsfullhet. Kristendom gir formål. Patriotisme gir tilhørighet. Familieverdier skaper stabilitet og støtte.
For unge mennesker som føler seg fanget i venstreorienterte tankemønstre og lider under konsekvensene av det, er budskapet klart: Det er mulig å bryte ut. Det er mulig å legge offermentaliteten bak seg og innta en livsholdning som både erkjenner problemer og gir deg mulighet til å gjøre noe med dem.
Det er mulig å fokusere på det du faktisk kan forandre, i stedet for å bli lammet av alt det du ikke kan.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
