Det ropes høyt om «bare ja er ja». Men det som skjer i kulissene, er langt mørkere. Det handler ikke lenger bare om å beskytte voldtektsofre. Det handler om å forvandle barns og unges seksualitet til politikk – og gjøre samfunnet rettsløst på veien.

Regjeringen vil nå innføre en samtykkelov der sex uten aktivt uttrykt samtykke defineres som voldtekt. Mange både kristne og konservative lar seg blende av slagordene. Men spør deg selv: Hvem er det egentlig som står bak? Og hva slags virkelighetsbilde ligger til grunn?

Svaret burde vekke alle foreldre i dette landet.

Lovens virkelige pådrivere

Samtlige seksualradikale og skeive organisasjoner i Norge – blant annet Sex og Samfunn, Foreningen Fri, Skeiv Ungdom, Sex og Politikk – støtter samtykkeloven. Arrangører av nettstedet samtykkelov.no er Amnesty, Krisesentersekretariatet og SNU, som sammen utgjør «Samtykkealliansen».

Felles for alle disse aktørene er at de også er sammen i SRHR.no, Nasjonalt nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Disse organisasjonene jobber sammen for «helhetlig seksualitetsundervisning fra vugge til grav», med vekt på «positiv seksualitet», og de vil likestille «seksuell helse» med fysisk og psykisk helse.

Det betyr at aktørene bak samtykkelov mener at barn har samtykkekompetanse til vanvittige ting:

• Barn ned til 6 år er samtykkekompetente til juridisk kjønnsskifte.
• Barn ned til 10 år skal kunne starte irreversibel hormonbehandling (pubertetsblokkere) – basert på «hvilket kjønn de føler at de er».

Disse organisasjonene bygger hele sin politikk på at barn vet best – også om sitt eget kjønn og sine egne kroppslige valg. Da må vi stille det ubehagelige, men nødvendige spørsmålet basert på deres syn på barns autonomi og «positiv seksualitet»:

Hvorfor er barn ikke samtykkekompetente til sex?

Foreningen Fri og Skeiv Ungdom, med flere, er medlem av ILGA International, den globale pride-bevegelsens hovedorganisasjon. ILGA har skrevet under på en erklæring at de vil bekjempe alle lover som hindrer eller begrenser mindreårige (10-19 år) sin autonomi og rett til å samtykke til sex.

Sex og politikk har vedtatt i en egen erklæring at alle personer har rett til å bli anerkjent før lov og til seksuell frihet, med behørig hensyn til utviklende kapasitet hos barn.

Disse organisasjonene har et radikalt syn på sex og kjønn, og de har fri tilgang til våre barn gjennom seksualitetsundervisningen, Uke6, gjennom definisjonsmakt og innføring av lovendringer.

En lov som lager kaos

Samtykkeloven snur rettssikkerheten på hodet. I stedet for å dømme basert på objektive bevis, åpner man for tolkning av kroppsspråk, stillhet og følelser. Et manipulert «ja» – innhentet under press, frykt eller forvirring – kan i praksis frifinne en overgriper.

Samtidig kan en uskyldig dømmes for ikke å ha «forsikret seg godt nok».

Dette er ikke rettssikkerhet. Det er kaos satt i system. I et slikt klima blir det ikke færre overgrep, bare flere gråsoner – og flere tapere.

En ny seksualkultur på statens premisser

NOU 2024:4 foreslår massive holdningskampanjer og styrket seksualitetsundervisning. Det er ikke lenger snakk om å lære ungdom om ansvar, grenser og respekt – men om å innføre en statsdefinert seksualnorm, løsrevet fra foreldrerett, tro og tradisjonell etikk.

Og igjen: De som står bak, er de samme som tidligere har banet vei for kjønnsforvirring, sexpositivisme, at alle seksuelle aktiviteter er positive og ønsket så lenge det er samtykke, med den radikale ideen at barn har iboende seksuelle rettigheter fordi de er seksuelle vesener.

Når disse aktørene får definere både samtykke, kjønn og seksualitet – hva er det da egentlig som begrenser fremtidens syn på seksuell lavalder?

Når samtlige av pådriverne til samtykkeloven mener at barn er samtykkekompetente til juridisk kjønnsskifte og irreversible medisinske inngrep, fordi de mener at barn vet best hvilket kjønn de føler og dermed er – da må spørsmålet også gjentas:

Hvorfor mener disse aktørene at barn ikke er samtykkekompetente til sex?

I praksis står vi overfor en slippery slope – et politisk og juridisk glidende plan. Det starter med en samtykkelov. Det ender i en endret praksis rundt seksuell lavalder, et svekket rettsvern for ofre og en rettsstat der flere uskyldige blir dømt – og flere skyldige går fri.

Forkast en samtykkelov, vern barna bedre!

Truls Olufsen-Mehus forsøkte å sende innlegget til Nettavisen, Aftenposten, VG og Bergens Tidende, men ingen ville publisere det. Heller ikke Vårt Land tok det inn, men det ble publisert av avisen Dagen og Verdinytt.no. Olufsen-Mehus skriver på sin Facebook-side: «Mangfold og flere syn på dagsaktuelle saker,  fra kristne aktører, ser ikke ut til å være interessant for sekulære medier».