Jeg har aldri vært flink til å jukse. Det er synd, for livet har lært meg at juks lønner seg. Mor og far og lærere, alle snakker de mot bedre vitende når de innprenter sarte barnesjeler at løgn og bedrag er en styggedom som fører like i fortapelsen. Det er jo rent sludder. Løgn og bedrag fører rett til topps, det, bare man er flink.

Min oppvekst besto hovedsakelig av å bli tatt på fersken. Noen eksempler:

Liten gutt på søndagstur med mor og far finner brukt leppestift i veikanten og smører begeistret inn hele underansiktet. Mor snur seg og utbryter bestyrtet: Hva er det du har gjort? Gutt svarer: Det var ikke meg! Det var ikke meg! Resultat: sluttruten i en Knoll & Tott-historie.

Gutt på tysktentamen. Har plassert ordbok bak sisternen på do. Rekker opp hånden, følges ut. Eksamensvakt må også på do, velger den båsen. Gutt må ta den andre. Vakt kommer ut, med ordbok. Ordboken har guttens navn på tittelarket.

Liten gutt henger ut av vinduet i 2. etasje og gugger fete klyser på taket til onkels Folkevogn. Mor brå-åpner kjøkkenvinduet i 1. etasje, stikker hodet ut og roper: Hva er det du gjør? Gutt svarer: Det var ikke meg! Det var ikke meg! Resultat: sluttruten i en Knoll & Tott-historie.

Gutt på barneskolen forteller lærer at han har glemt matteleksen hjemme. Lærer repliserer at da kan han dra hjem og hente den. Gutt går til trikken for å hente noe som ikke finnes, snur, går tilbake til skolen, banker på hos overlærer og bryter sammen i krampegråt. Resultat: Latter i plenum og melding med hjem.

På denne maskinen la artikkelforfatteren grunnlaget for sine dårlige løgner og gjennomsiktige bedrag. Han er ikke blitt noe bedre med årene og er fortsatt ikke millionær. Foto: Sigrid Tholander.

Noe større gutt stjeler sigarettpakker i stor stil i nærbutikken og selger for 1 krone pr. stykk på skolen. Tas på fersken av butikksjef etter en serie vellykkede raid. Trygler om nåde. Butikksjef innvilger og lar ham til og med få beholde sommerjobben han var lovet, og som han begynner på en måned senere. Endelig suksess? Nei da. Resultat: Tre uker med hundsing, mobbing, bæring av 50-kilos-sekker, avkortede spisepauser, slaving for butikksjefens sønn og en luselønn som er enda mer lusen enn avtalt.

Gutt har religionsprøve i 1. gym. Har revet ut alle aktuelle ark fra læreboken, henter dem ett for ett ut av skolevesken etter hvert som han trenger dem, plasserer dem på fanget, krøller dem sammen og dytter dem tilbake i vesken når han er ferdig. Lærer går inspeksjonsrunde, stopper ved gutts pult, lenge. Gutt ser opp, følger lærers blikk, oppdager at ingen av de sammenkrøllete arkene er havnet i vesken, men snarere utover gulvet. Resultat: Stryk, melding med hjem og parade.

Enda større gutt, 2. gym nå, sitter som vanlig og skriver lærers oversettelse av morgendagens fransklekse over teksten i læreboken – med kulepenn. Gutt er fordypet i notatene og legger ikke merke til at det blir veldig stille. Han ser opp og møter lærers blikk. Lærer forlanger boken innlevert øyeblikkelig og konstaterer systematisk juks. Lærer informerer klassen om at han vil sjekke samtlige elevers franskbøker … i morgen! Elevene benytter døgnet til å viske ut notater, eller låne feilfrie bøker fra parallellklassen. Resultat: Strykkarakter, melding med hjem, parade – og dessuten den første bitre erfaring med solidaritet i praksis.

Unggutt havner i seng med jente for første gang. Hun vet hva sex er, han har bare lest og fantasert om det. Han kler av seg. Hun kler av seg. Plutselig er det over. Han nådde ikke inn engang. Resultat: Skam, fornedrelse og hovedrollen i en populær vandrehistorie.

Som man ser, det er historier om en som ikke får det til. Men historiene duger ikke som bevisførsel for at forbrytelse ikke lønner seg. De viser bare hvor dårlig jeg er. Timing, et kvikt hode, evnen til å bløffe så man tror på det selv, det er egenskapene som skiller klinten fra hveten.

Alle millionærer er noen luringer. Våre fremste politikere er lystløgnere.

Ingen liker folk som alltid snakker sant. De er potensielle tystere. Folk som tror på hva andre folk sier, går det heller ikke bra med, de blir ført bak lyset daglig og vil føle seg forbigått hele livet.

Jeg trodde for eksempel på hva selger sa da jeg kjøpte hus. Det ble holdt mot meg av rettsapparatet da jeg ville ha kompensasjon for svindelen. Jeg trodde også på han som solgte meg en defekt folkevogn i stummende mørke og minus 20 på Stovner. Først betalte jeg for å få den, og så måtte jeg betale for å bli kvitt den. Ekte tap-tap.

I store firmaer, særlig statlige, kan listige folk med lyvetunge komme sent, gå tidlig og gjøre lite, bare de klarer å lure sjefen til å tro at de tror at han er kompisen deres. Det er også lurt å spille litt dum og enfoldig for en slik sjef, da utgjør man ingen trussel mot ham, og blir gjerne tilbudt stilling som mellomleder. Når det skjer, kan man tone flagg, og før sjefen skjønner noe som helst, er du blitt sjef og han mellomleder.

Artikkelforfatteren senere i livet. Ikke mye til kokk, ser vi, men en betydelig bedre kokk enn løgner, og det sier vel det meste. Tenkeluen hjelper heller ikke. Foto: Selfie.

Intriger og løgner er det som gjelds. At sannhet og godhet og omsorg lønner seg, gjelder bare i enkelte av de mindre populære Disney-filmene. Selv har jeg alltid heiet på den onde dronningen i Snehvit etter at jeg ble kjønnsmoden.

Samfunnet er lagt opp til at det lyves og bedras. Darwinismen og den sterkes rett gjelder. Rettsapparatet fanger jo bare de dårlige løgnerne og bedragerne. Det kalles opprenskning. Ta dem! De bremser utviklingen! De gode bedragerne, derimot, er ettertraktet og fredet. Det er dem som skaper fremtiden. De er våre forbilder, våre idoler.

Vi andre er bare middelmådighetene som kommer diltende etter. Noen av oss juger dårligere enn Pinocchio og blir tatt like alvorlig som skrønene til en femåring. Andre, de som aldri får fartsbot, de som følger den gamle barnelærdommen, og respekter lover og regler, og alltid (ALLTID!) velger det minste kakestykket når fatet går rundt, de havner sist i alle livets køer, inntil de skrumper inn og blir så usynlige at man glemmer navnet deres før de er ferdig med å presentere seg.

Det mor og far og skolen skulle lært oss, var selvfølgelig at løgnen er selve motoren til suksess. Eller for å sitere visdomsordene:

Kjemp for alt hva du har kjært, lyv om så det gjelder …

Kjøp «Mesteren og Margarita»! Du kan også kjøpe den som e-bok her.