Til tross for ny forskning som bekrefter at saktevoksende kyllingraser har bedre helse og velferd enn de hurtigvoksende, vil ikke regjeringen innføre et forbud mot sistnevnte.

Dette kommer frem i en artikkel fra Forskning.no.

Forskning utført ved NMBU har sammenlignet den saktevoksende rasen Hubbard med den hurtigvoksende rasen Ross 308. Resultatene viser at Hubbard-kyllingene er mer robuste, sjeldnere syke, har lavere dødelighet og færre sår under føttene. Lignende resultater er også funnet i britiske studier fra 2021.

Til tross for disse funnene sa landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) i Stortinget tirsdag at han har tro på at næringen selv vil fase ut de hurtigvoksende kyllingene. Han understreket at flere produsenter allerede er i gang med denne omleggingen.

Dette synspunktet deles imidlertid ikke av et mindretall på Stortinget, bestående av SV, Rødt, Venstre og MDG, som ønsket en konkret sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinger. Et slikt forslag fikk ikke flertall.

Professor i dyrevelferd ved NMBU, Randi Oppermann Moe, bekrefter at forskning tyder på at saktere vekst har en positiv effekt på kyllingens helse og velferd. Hun påpeker likevel at dyrevelferd også er sterkt knyttet til gårdbrukerens kompetanse og miljøberikelser i fjøset.

Fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling, Merete Forseth, forteller at Norsk Kylling allerede byttet til saktevoksende rase i 2017. Hun mener det er få produksjonsmessige hindringer for en slik omlegging, selv om saktevoksende kyllinger trenger noe mer plass på grunn av lengre veksttid.

Flere store produsenter i Norge, som Prior, Nortura og Den Stolte Hane, bruker fortsatt hurtigvoksende kyllinger (Ross 308), men opplyser på sine nettsider at de har planer om å fase dem ut.

Når det gjelder halal-kylling, kan produksjonen involvere både hurtigvoksende og saktevoksende raser. Det finnes produsenter av halal-kylling som benytter seg av saktevoksende raser med fokus på bedre dyrevelferd, men det er også vanlig å bruke hurtigvoksende raser i halal-produksjon.