I løpet av så mange samtaler har jeg lagt merke til at mange har vanskelig for å forstå hvordan kristne kan anse påsken som den viktigste og gledeligste høytiden av alle. Er ikke julaften mye hyggeligere? Jo da, påskedag truer et sted der ute, men mange av oss står fast på veien dit, i alle vanskelighetene vi møter på veien.

Hvorfor i all verden skulle Gud tillate at sønnen hans ble naglet til et kors og døde? Burde det virkelig være nødvendig? Hvis Gud er allmektig?
Og hvis Gud er kjærlighet – hvorfor lot han Jesus lide og dø?

Jeg er overbevist om at hvis vi skal kunne feire ordentlig påskedag, må vi også forstå alt som leder opp til påskedag, forstå hendelsesforløpet som begynner på palmesøndag.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Palmesøndag

Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Brevet til hebreerne 2, 14-18