CSU-leder Markus Söder, CDU-leder Friedrich Merz og SPD-leder Lars Klingbeil møter pressen etter å ha frem­forhandlet en koalisjons­avtale i Berlin den 9. april 2025. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

I Tyskland kunngjorde unions­partiene CDU/CSU og det sosial­demokratiske partiet SPD onsdag at de var kommet til enighet om en koalisjons­avtale for den påtroppende regjeringen i landet.

Statsminister ventes som før å bli CDU-leder Friedrich Merz, men prosessen for formalisering av dette begynner ikke før i mai.

Blant tingene man er enige om, er lavere skatter for lave og middels høye inntekter, reduserte el-avgifter og strengere asyl­politikk, melder Deutschlandfunk.

I den økonomiske politikken er det fokus på å lette byrdene for folk og næringsliv:

Inntektsskatten for små og mellomstore inntekter skal reduseres om rundt to år. Solidaritetstillegget for høyinntektsborgere og selskaper opprettholdes som før, og reglene for skattemessige avskrivninger skal også justeres for å lette byrden for selskapene. I 2025, 2026 og 2027 skal det gjelde en degressiv saldoavskrivning på 30 prosent for investeringer i utstyr. Deretter skal selskapsskatten gradvis reduseres fra 2028.

Det planlegges også å innføre en minstelønn på 15 euro pr. time fra neste år.

For næringslivet planlegger man å erstatte noe tysk byråkrati med EU-byråkrati:

Det er også planer om å avskaffe den tyske loven om forsyningskjeder for å lette byrden for næringslivet. I stedet skal EUs forsyningskjededirektiv implementeres med lite byråkrati.

Også i energipolitikken er det skatte-/avgiftsmessige grep som gjelder:

Ifølge koalisjonsavtalen ønsker CDU/CSU og SPD å lette byrden for energiintensive bedrifter med en industriell strømpris. Allerede under sonderingene ble partene enige om å redusere elavgiften til det laveste nivået som er tillatt i EU. Avgifter og nettleie skal også reduseres. Dette skal føre til en reduksjon på minst fem øre per kilowattime, og i tillegg skal nettleien, som er en del av strømprisen, halveres.

Den avtroppende regjeringens planlagte energilov for bygninger skal erstattes av noe enklere og mer fleksibelt, kunngjør koalisjonspartnerne.

Merz ser ut til å ha lyktes med å ha fått SPD med på en strengere asylpolitikk, men løse tråder finnes:

Ifølge Merz vil koalisjonen slå inn på en «ny kurs» på dette politikkområdet. Det vil bli innført kontroll ved de nasjonale grensene, og asylsøkere vil også bli sendt tilbake. Det siste skal skje «i samarbeid med de europeiske nabolandene». Merz spesifiserte i første omgang ikke om dette også ville kreve deres samtykke, slik SPD hadde krevd, eller om nabolandene bare ville bli informert, noe CDU/CSU anser som tilstrekkelig.

CDU/CSU og SPD ønsker også å avslutte humanitære innreiseprogrammer, som for eksempel programmet for lokale arbeidere og menneskerettighetsaktivister fra Afghanistan, ikke opprette nye programmer og suspendere familiegjenforening med flyktninger med subsidiær beskyttelsesstatus i to år. Unntak skal gjøres i nødstilfeller.

Pensjonsnivået skal sikres på 48 prosent innen 2031, samtidig som det skal skapes økonomiske insentiver til å jobbe i alderdommen.

CSU har fått gjennomslag for sitt krav om å utvide mødrepensjonen. Den skal fullføres med tre pensjonspoeng for alle, «uavhengig av barnas fødselsår», for å sikre at alle mødre verdsettes og anerkjennes på lik linje. Også dette prosjektet skal finansieres over skatteseddelen.

Forsvarutgiftene skal økes betydelig, og det skal innføres «en ny verneplikt som i utgangspunktet er frivillig», etter svensk modell.

Sikkerhetsmyndighetene får større fullmakter på det digitale området:

Teletilbydere skal være forpliktet til å lagre IP-adresser i tre måneder for eventuell etterforskning. På grunn av juridiske uklarheter har den gamle forskriften om datalagring ikke blitt brukt siden 2017.

For å bekjempe alvorlige straffbare handlinger, skal det føderale politiet få adgang til å bruke såkalt kildebasert teleovervåking. For visse formål skal sikkerhetsmyndighetene også kunne utføre automatiserte datasøk og analyser samt påfølgende biometriske sammenligninger med offentlig tilgjengelige internettdata, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens, under hensyntagen til grunnlovsfestede krav og digital suverenitet.

SPD får sju departementer, CDU seks pluss statsministeren, og CSU tre, opplyser Deutschlandfunk.

Fordeling av departementer:

Ifølge rapporter vil SPD få syv departementer i den nye forbundsregjeringen, inkludert finans- og arbeidsdepartementene. I tillegg til kansleriet vil CDU få seks departementer og CSU tre.

Ved valget til Forbundsdagen i februar fikk CDU/CSU og SPD henholdsvis 28,5 prosent og 16,4 prosent av stemmene.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!