EU-kommisjonens plan for utvikling av kunstig intelligens (KI) har som mål å gjøre EU verdensledende på dette området.

For å oppnå dette, ønsker EU-kommisjonen å bygge fem såkalte KI-gigafabrikker innen begynnelsen av 2026, skriver Berlingske. Deretter skal antall slike fabrikker økes og spres rundt i Europa, ifølge Henna Virkkunen, visepresident i EU-kommisjonen med ansvar for teknisk suverenitet, sikkerhet og demokrati.

– Det globale kappløpet innen KI er langt fra over. Vi jobber for en framtid der teknisk innovasjon driver industrien og offentlig sektor framover, skriver EU-kommissær Henna Virkkunen, som har ansvar for det digitale området, sikkerhet og demokrati, i en pressemelding.

Onsdag offentliggjør EU-kommisjonen sin AI Continent Action Plan, som har som mål å gjøre Europa til en global leder innen kunstig intelligens.

Det er snakk om hårete mål, med andre ord. Men det blir verre.

Planen inneholder fem hovedpunkter. Det første punktet er at EU ønsker å styrke infrastrukturen for kunstig intelligens. Opprettelsen av KI-gigafabrikker og KI-fabrikker er en del av dette.

I tillegg ønsker Kommisjonen å øke tilgangen til store datasett av høy kvalitet.

Disse gigafabrikkene forventes å kunne trene opp de mest komplekse modellene for kunstig intelligens som finnes på markedet.

De vil ha fire ganger så mange prosessorer som de superdatamaskinene som finnes på markedet i dag.

Et enkelt spørsmål stiller seg nesten selv: Alle disse satsningene krever enorme mengder energi, og hvor har EU-kommisjonen tenkt å hente denne energien, på et kontinent som allerede er i en selvpåført energikrise?

Det hjelper jo lite om ideen er god, hvis den er helt umulig å gjennomføre. Prislappen på en enkelt gigafabrikk er satt til mellom tre og fem milliarder euro. Til sammenligning koster de nåværende KI-fabrikkene rundt 600 millioner euro. Det er altså snakk om minst en seksdobling av prisen per fabrikk.

Ifølge EU-kommisjonen er Europa i dag for avhengig av selskaper og land utenfor EU når det gjelder datalagring.

Ifølge Politico kan en av grunnene til dette være et ønske om å frigjøre seg fra de amerikanske selskapene Amazon, Google og Microsoft.

Dansk Industri er positive til planene, som de mener kan gjøre Europa mer teknologisk uavhengige.

– Vi vet og kan allerede se at KI-løsninger vil være en gamechanger for næringslivet, så vi håper at kommisjonens ambisjoner er tilstrekkelige til å sikre at vi kan holde tritt med de andre globale stormaktene, sier Mette Finnemann, digitaliseringspolitisk sjef i Dansk Industri.

– Spesielt i en tid med et usikkert geopolitisk landskap og der handelskriger er blitt en realitet, sier hun.

EU skal forenkle regelverket for KI, og planlegger å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft innen KI og videreutdanne europeere innenfor området. Alt dette er en del av KI-direktivet, som nå ligger til behandling for innlemmelse i EØS-avtalen.

Man skal ikke bli overrasket hvis norske EU-entusiaster kommer til å bruke denne satsingen som nok et argument for å bli medlem av EU.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.