NRK og Medietilsynet lovpålegges å styre folks forståelse av det de leser, ser og hører i mediene. «Kritisk medieforståelse» skal nå inn i kringkastingsloven.

Den nye § 2-21 i kringkastingsloven, som baserer seg på EUs AMT-direktiv (Audiovisual Media Services Directive), skal gi det norske folk bedre medieopplæring.

Lovendringene utvider kringkastingslovens virkeområde til også å gjelde videodelingstjenester, som for eksempel YouTube. De ble kunngjort før helgen og trer i kraft 1. mai.

Tjenester som lar brukere laste opp eget materiale, må fjerne «skadelig og ulovlig innhold». Ifølge EU-direktivet gjelder dette blant annet alt som kan inneholde rasisme og fremmedfrykt (xenofobi).

Men dypt inne i lovteksten ligger det også gjemt noe helt annet:

Pålegg om å styre befolkningens forståelse av medieinnhold i riktig retning.

På slutten av en lang rekke punkter som retter seg mot videodelingstjenester, pålegger direktivet EUs vasallstater å fremme kritisk medieforståelse (media literacy i opprinnelig språkdrakt) hos innbyggerne sine.

Det fremstår som om EU har gjemt bort denne detaljen inne en lov som strengt tatt ikke handler om det samme temaet.

Kulturdepartementet skriver at eksempler på tiltak kan være «undervisningsopplegg, fakta- og kunnskapsbasert rådgivning og informasjonskampanjer, undersøkelser for å kartlegge status for den kritiske medieforståelsen i befolkningen og foredrag og seminarer, med videre».

Lovendringene ble enstemmig banket igjennom i Stortinget, med 100 stemmer fra alle partier. Bare et tyvetalls representanter var til stede i salen da AMT-direktivet ble nevnt av kulturminister Lubna Jaffery.

Debatten uken før gikk av stabelen med enda færre til stede, og uten at medieforståelse-opplegget ble nevnt overhodet.

Fokus mot barn

I forarbeidene fremgår det at spesielt «sårbare grupper» skal få opplæring, slik at de ikke roter seg bort i «feilinformasjon».

Barn og unge står i fokus. Medietilsynet utfører jevnlig undersøkelser om barn og medier, som ifølge departementet «gir viktig innsikt og danner grunnlag for tiltak, råd og verktøy rettet mot barn og unge, foreldre og dem som jobber med barn og unge».

Det refereres også til Medietilsynets nyeste undersøkelse om nordmenns «medieforståelse»:

Feilinformasjon, desinformasjon, påvirkning og propaganda er noen av de største utfordringene i vår digitale tidsalder.

[…] omfanget av upålitelig informasjon, og måtene den både produseres og distribueres på, har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen. […] Problematikken med feil- og desinformasjon er ekstra aktuelt i 2024, siden et stort antall mennesker verden over går til valgurnene i løpet av året.

«Digital motstandskraft»

Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon for 2024 nevnes spesielt. Den øremerket penger til arbeid for å gi ønsket medienarrativ fotfeste i befolkningen.

Teksten hviler på premisset om «verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig og økende oppslutning om antidemokratiske bevegelser», og at «desinformasjon» er et stort problem.

For å motvirke dette, må naturligvis demokratiet styrkes:

Blant annet vil «regjeringen understøtte medienes demokratiske funksjon» og sørge for at «borgere har […] digital motstandskraft».

Må rapportere til EU

Den norske regjering plikter nå å rapportere til EU-kommisjonen om hva som er gjort for å forbedre «medieforståelsen» i henhold til AMT-direktivet.

Staten må dessuten utarbeide «regler og verktøy» som fremmer forståelsen for EU-godkjente narrativer og å utveksle lærdom om dette med de andre landene.

Nøkkelparagrafen er artikkel 33a:

1. Medlemsstatene skal fremme og treffe tiltak for å forbedre mediekompetansen.
2. Senest […] hvert tredje år skal medlemsstatene rapportere til Kommisjonen om gjennomføringen av nr. 1.
   […]

Lovteksten viser at EU ønsker å «utruste innbyggerne» med kritisk tenking.

Kompetansen som visstnok må styrkes, beskrives på denne måten:

[…] ferdigheter, kunnskap og forståelse som gjør innbyggerne i stand til å bruke mediene på en effektiv og trygg måte. For at innbyggerne skal få tilgang til informasjon og kunne bruke, kritisk vurdere og skape medieinnhold på en ansvarlig og trygg måte, må de ha avanserte mediekompetanseferdigheter.

Mediekompetanse bør ikke begrenses til å lære om verktøy og teknologi, men bør ha som mål å utruste innbyggerne med den kritiske tenkningen som kreves for å utøve dømmekraft, analysere komplekse realiteter og se forskjellen mellom meninger og fakta. Det er derfor nødvendig at både medietjenesteleverandører og leverandører av videodelingsplattformer, i samarbeid med alle relevante interessenter, fremmer utviklingen av mediekompetanse i alle deler av samfunnet, for borgere i alle aldre og for alle medier, og at utviklingen i så måte følges nøye.

AMT-direktivet er et såkalt minimumsdirektiv. Underforstått protesterer ikke EU-kommisjonen hvis undersåttene innfører flere og strengere krav enn loven krever.

I Norge skal direktivet overvåkes av Medietilsynet, som igjen holder oppsyn med hvordan NRK forholder seg til EU-loven. TV 2 fikk i fjor konsesjon for å drive halvstatlig kringkasting i en ny femårsperiode, og berøres dermed også av loven.

YouTube, TikTok, Facebook og andre tjenester som tillater brukergenerert videoinnhold, må heretter registrere seg hos Medietilsynet hvis de vil drive lovlig på det norske markedet.

Til dette anslår Medietilsynet at det trengs tre millioner kroner ekstra over statsbudsjettet hvert år. Pengene skal gå til tre nyansatte og konsulenter som kan følge opp AMT-direktivet på fulltid. I tillegg kommer startkostnader på 1,95 millioner.

Tilsynet pålegges å rapportere til EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA om hvordan det går med den norske «medieforståelsen».

– Oppfyller kravene

Departementet mener Norge oppfyller EU-kravene og peker på at Medietilsynet allerede er i full sving med «kritisk medieforståelse» som prioritert aktivitet.

Sammen med læreplanverket i grunnskolen og videregående skal dette sikre barn og unges korrekte forståelse av alt de ser, hører og leser på nett.

[…] det er etablert et nasjonalt nettverk for kritisk medieforståelse, […] det er utarbeidet læringsopplegg for seniorer, og det er startet et arbeid for å planlegge og finansiere en felles nordisk indeks for kritisk medieforståelse.

Medietilsynets beskrivelse av kritisk medieforståelse tilsier blant annet at «ekstreme påstander» skal utfordres, med styrking av demokratiet som resultat:

Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og de ferdighetene som folk trenger for å kunne ta informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler. Ved å forstå hvordan ulike typer medier og innholdsprodusenter opererer, blir det enklere å kunne ha en kritisk tilnærming til innholdet, skille sant fra usant, utfordre ekstreme påstander og vite forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold – for å nevne noe.

Dette kan igjen bidra til å styrke befolkningens deltakelse i den offentlige samtalen og den digitale motstandskraften, noe som er vesentlig for et velfungerende demokrati.

Støtte fra journalister og redaktører

Høringsrunden utløste unison begeistring over utsikter til mer statlig styring av mediene:

• Norsk journalistlag (NJ) skrev at tiltak for å oppnå kritisk medieforståelse er svært viktig, og at det er nødvendig med nytenking om hvordan medier skal nå ut til yngre brukere og «sikre at denne gruppen faktisk bruker mediene». NJ luftet et ønske om en statlig støtteordning som skal gi unge gratis tilgang til redaktørstyrte medier.
• Norsk presseforbund var enig med NJ.
• Norsk redaktørforening hadde ingen motforestillinger og oppfordret myndighetene til «aktivt å følge opp» for å øke den kritiske medieforståelsen i befolkningen.
• NRK var enige med departementet i at kravene i direktivet må anses som oppfylt i Norge, men understreker at utvikling og opplæring av kritisk medieforståelse er et svært viktig og kontinuerlig arbeid.
• Norske kvinners sanitetsforening sendte også inn høringssvar. De understreket at det fremdeles er behov for ytterligere tiltak fra myndighetene for å «utvikle» en korrekt medieforståelse hos folk.

Oppdatering 10. april: I en tidligere versjon fremsto det som om bare et tyvetalls representanter deltok i avstemmingen om endringer i kringkastingsloven. Korrekt fremstilling er at det kun var et tyvetalls personer til stede i salen da saken ble nevnt kort i starten av sesjonen. Under selve avstemmingen stemte 100 representanter enstemmig for lovendringen. Oppdateringen klargjør disse forholdene.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!