USA har som del av president Donald Trumps «America First»-politikk, satt sine bidrag til Verdens handelsorganisasjon (WTO) på vent.

For å redusere offentlige utgifter kuttes støtten til internasjonale organisasjoner som WHO og WTO.

Elleve prosent på spill

Nigerianske Ngozi Okonjo-Iweala er fra 1. mars 2021 generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon. Foto: World Trade Organization CC BY-SA 2.0

WTO, som allerede er svekket av USAs blokkering av dommerutnevnelser i 2019, hadde i 2024 et budsjett på 205 millioner sveitsiske franc. Av dette skulle USA bidra med elleve prosent, men en amerikansk delegat meddelte 4. mars at betalingene for 2024 og 2025 er stanset i påvente av en gjennomgang av internasjonale bidrag. 

Pr. desember 2024 skylder USA 22,7 millioner sveitsiske franc, noe som har plassert landet i WTOs «Category 1 arrears» sammen med Bolivia, Den demokratiske republikk Kongo, Djibouti, Gabon og Gambia.

USA sender ambassadør

WTO utarbeider en «Plan B» for å håndtere en langvarig betalingsstopp. USA risikerer administrative sanksjoner som å miste retten til å lede WTO-organer. 

William Reinsch ved Center for Strategic and International Studies tror allikevel USA til slutt vil betale eftersom Trump har nominert en ambassadør til organisasjonen, skriver Reuters.

World Trade Organization ble etablert 1. januar 1995 som efterfølger til GATT-avtalen av 1947. Organisasjonen har 164 medlemsland (2024). Hovedkvarteret ligger i Genève, Sveits.

Kjøp
Hans Rustads bok
om Trumps tidsalder!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.