Ukrainske militære avfyrer en rakett mot en russisk stilling i nærheten av Kharkiv den 25. februar 2023. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB.

Kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 involverte USA ukrainske generaler i et omfattende militært samarbeid på den amerikanske basen i Wiesbaden i Tyskland, avslører New York Times i en bredt anlagt artikkel lørdag.

Etterretnings- og militærsamarbeidet med USA var selve ryggraden i Ukrainas krigføring i kritiske øyeblikk, går det frem av avisens under­søkelser, som har tatt over ett år og omfatter mer enn 300 intervjuer med sikkerhetskilder i ni land.

Adam Entous, som med artikkelen legger inn en sterk søknad til Pulitzer-prisen, opplyser at to ukrainske generaler kun dager etter Russlands invasjon 24. februar 2022 reiste inkognito til Wiesbaden med britisk hjelp for å besegle «et partnerskap som skulle bringe USA langt tettere inn i krigen enn det som tidligere har vært kjent». Dette skulle bli «en av de best bevarte hemmelighetene i Ukraina-krigen», skriver den amerikanske gravejournalisten.

En av mennene, generalløytnant Mykhaylo Zabrodskyi, husker at han ble ført opp en trapp til en gangbro med utsikt over den store hallen i garnisonens Tony Bass Auditorium. […] Så ble han geleidet inn på kontoret til generalløytnant Christopher T. Donahue, sjef for det 18. luftbårne korpset, som foreslo et partnerskap.

Samarbeidet var kun kjent for en engere krets av tjenestemenn.

Trump har allerede begynt å avvikle deler av partnerskapet som ble beseglet i Wiesbaden våren 2022. Men å følge partnerskapets historie er å forstå hvordan ukrainerne klarte å overleve tre lange år med krig, i møte med en langt større og mektigere fiende.

Amerikansk etterretning var essensiell både i strategiutviklingen og på slagmarken.

En europeisk etterretningssjef fortalte at han ble overrasket da han fikk vite hvor dypt innvevd hans kolleger i NATO var blitt i de ukrainske operasjonene. «De er en del av drapskjeden nå», sa han.

Dette hjalp ukrainerne til noen spektakulære suksesser:

I midten av 2022 brukte ukrainerne amerikansk etterretning og målinformasjon til å bombardere hovedkvarteret til den 58. i Kherson-regionen med raketter, som drepte generaler og stabsoffiserer på innsiden. Igjen og igjen etablerte gruppen seg på et annet sted, men hver gang fant amerikanerne den, og ukrainerne ødela den.

Samarbeidet surnet i takt med avtagende krigslykke:

Der amerikanerne fokuserte på målrettede, oppnåelige mål, så de ukrainerne som stadig på jakt etter den store gevinsten, den lysende, skinnende premien. Ukrainerne på sin side opplevde ofte at amerikanerne holdt dem tilbake.

Ambisjonsnivåene var ikke de samme:

Ukrainerne hadde som mål å vinne krigen direkte. Selv om de delte dette håpet, ville amerikanerne sørge for at ukrainerne ikke tapte den.

Og ukrainerne ble etterhvert mer egenrådige:

Etter hvert som ukrainerne vant større selvstyre i partnerskapet, holdt de i økende grad intensjonene sine hemmelige. De var stadig sinte over at amerikanerne ikke kunne, eller ville, gi dem alle de våpnene og alt det andre utstyret de ønsket seg. Amerikanerne på sin side var irritert over det de oppfattet som ukrainernes urimelige krav, og over deres motvilje mot å ta politisk risikable skritt for å styrke sine sterkt underlegne styrker.

Det sviktende samarbeidet skulle gjøre den ukrainske våroffensiven i 2023 til en fiasko. Zelenskyj røk også uklar med den ukrainske militærsjefen.

USA var påpasselig med ikke å provosere Russland for mye:

Samarbeidet foregikk i skyggen av den dypeste geopolitiske frykten – at Putin skulle se det som et brudd på en rød linje for militært engasjement og gjøre alvor av sine ofte fremsatte atomtrusler.

Men i praksis ble de dristigere og dristigere:

Gang på gang godkjente Biden-administrasjonen hemmelige operasjoner som den tidligere hadde forbudt. Amerikanske militærrådgivere ble sendt til Kiev og fikk senere lov til å reise nærmere kampene. Militære og CIA-offiserer i Wiesbaden hjalp til med å planlegge og støtte en kampanje med ukrainske angrep på den russisk-annekterte Krimhalvøya. Til slutt fikk militæret og deretter CIA grønt lys til å gjennomføre punktangrep dypt inne i selve Russland.

New York Times nøler ikke med å kalle det en stedfortrederkrig:

På noen måter var Ukraina en omkamp i en lang historie av stedfortrederkriger mellom USA og Russland: Vietnam på 1960-tallet, Afghanistan på 1980-tallet og Syria tre tiår senere.

Artikkelen er lang som en liten bok, og forteller kronologisk historien om USAs samarbeid med Ukraina i fire detaljerte deler fra invasjonen til januar 2025.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.