Marine Le Pen under et møte i den franske Nasjonalforsamlingen i Paris den 1. april 2025. Foto: Michel Euler / AP / NTB.

Jeg stilte spørsmålet i går: Tør noen folkevalgte fra hvilket som helst parti å si noe kritisk om utestengelsen av Marine Le Pen og dommen som i går beseglet hennes skjebne uten ankemuligheter, og per definisjon stemplet 35-40 prosent av den franske befolkning som politisk spedalske?

Nei. Ikke ett ord. Det er stille som i graven på Løvebakken.

Fra regjeringen har det selvsagt ikke kommet noen offisielle reaksjoner, så vidt meg bekjent. Det mest underlige er kanskje at NRK som statskanal med plikt til å følge opp politiske bomber som dette, saker som bestemmer kompassretningen for det politiske Europa, heller ikke har prøvd å få noen til å uttale seg.

Politisk radioaktivt

Jeg har sjekket alle nyhetssendinger herfra etter at bomben sprang i går formiddag. Ikke ett spørsmål er stilt til politikere – ingen har uttalt seg. Bare en innsiktsfull kvinne med doktorgrad i fransk lingvistikk (språkvitenskap) har uttalt seg, og hennes dom var ganske knusende, skjønt fremlagt i nedtonet språk. Hun kalte dommen for «etter manges mening sterkt politisert og en politisk bombe».

Æres den som øres bør, men det er forskjell på en kløktig dame med lingvistikk som fag og folkevalgte politikere med høye millionlønninger, våre egne tillitsvalgte som får våre skattepenger i bøtter og spann for å ha som heltidsgeskjeft å tale folkets/deres velgeres sak, både hjemme og ute.

At det er førstnevnte som tar støyten og uttaler seg, er for så vidt ok, men naturstridig. Vi snakker faktisk om en politisk radioaktiv bombe, i alvorlig overført betydning, og politikere som stikker av fra sitt ansvar som feige høns.

Falskspillere

Denne saken handler om demokratiets fremtid i Europa og verden. I Frankrike er dagene til det frie folkestyret med denne dommen talte, – grunnstenen – lagt i det frie ord – er knust. Det politiske jordskjelvet, maktens nedsabling av innpå 40 prosent av det franske folk, er et faktum.

Men, nei da. Fra Løvebakken (SFO?) er det tyst som om selveste fanden var på besøk med blodig gaffel og full mundur. Vi er vitner til et skrekkens eksempel på politisk abdikasjon, og samtidig et varig bevis på at de innvalgte på Stortinget seiler under falsk flagg.

En «produsert» sak

Ja, så vet vi det. Våre fremste folkevalgte velger å holde kjeft når det frie Frankrike går fra demokrati som styreform og over til nyfascisme med sterke korporative innslag, som politisk styring av domstolene og nedsabling av 35-40 prosent av velgermassen. De forholder seg tause.

Ellers, hist og pist i Europa, høres uttalelser som: Er det ikke bedre å bekjempe politikk en måtte være uenig i ved valg, og ikke i domstolen?

Jo, men i Frankrike tør man ikke det lenger. Rassemblement National (RN) vil kunne få opp til 40 prosent av stemmene ved neste presidentvalg, og det våger ikke establishment. Da måtte de utestenge Marine Le Pen nå, og iverksette domsslutningen straks, for fem år, for da er ingen anke av selve utestengelsen mulig. Finurlig tenkt, ja! Og et bevis på at saker er… hva skal jeg si… produsert. Ja, nettopp, produsert er ordet. Eller konstruert, om man vil.

En evig skam

NRKs utsendte, tror han heter Børringbo, sa at i Paris var «alle han hadde snakket med» (sikkert jævlig mange) vel fornøyd med dommen. «Men så bor også Marine Le Pens tilhengere på landet», la han til, «i såkalte rurale strøk». Det var det nærmeste NRK egen redaksjon (på over 100 medarbeidere) kom en slags sannhet, skjønt «far out», som det heter på Hedmarken.

Jeg tør ta høyde for at en eller annen avis tilfeldigvis har en redaktør som tør utfordre norske politikere i denne bomben av en politisk sak, men har ennå ikke sett noen eksempler på det. Tonen er satt av NRK, så tyst at du kan høre den berømte knappenålen falle. Munnkurven er ikke bare satt på, men skrudd inn.

Jeg våger påstanden: Et slikt NRK som her viser en blanding av frykt for virkeligheten, en voldsom vilje til sensur og en ekstrem forakt for seerne, og et klabb av politikere som holder kjeft hver gang noe blir litt farlig og nærgående – de har vi ikke noe behov for.

De norske reaksjonene i media, eller den totale mangel på slike, er en skam for land og folk. Jeg tør si at det norske folk har fortjent noe langt bedre. Bare Document kjører ut saker så det hagler om ørene om denne uhyre betente saken.

Men samtlige stortingspolitikere har for lengst nektet å uttale seg til Document, noe lesermassen vel vet. Har selv gjort et par-tre fremstøt til gamle kilder det siste døgnet. Uten hell. Men jeg har Trond Giske igjen på listen…

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.